Edit Info Other
Create account
Login

OSS

Skolelinux


Hvordan kan Skolelinux være gratis?

Programmene i Skolelinux har en brukervennlig GNU-lisens. Dette garanterer at programvaren kan tas i bruk uten lisenskostnader. 82% av de som utvikler fri programvare lever av dette. Lønna blir betalt av bedrifter som ser fordelen med gjenbruk av programkode. Framfor å betale dyrt for å finne opp hjulpet på nytt, kan bedriften bruke alle pengene på foredling og videreutvikling av programmene. Et eksempel er oversetting av OpenOffice.org til norsk. Tre fylkeskommuner og Sun Microsystems betaler for oversettingen – for elevene er det gratis å laste ned programmet.

Hvordan fungerer Skolelinux og Windows sammen?

Det går fint an å ha Windowsmaskiner i et Skolelinux-nettverk. Programpakken Samba gjør det enkelt å koble til Windows-maskiner i et datanett med Skolelinux. Se «IKT-driftshåndbok» for mer informasjon. Merk at Windowsmaskinene bør delta i et Skolelinux-nettverk og ikke omvendt.

Er Skolelinux bare for nerder? Må man ha mye IT-kompetanse?

Definitivt ikke. Skolelinux har som mål å være enkel å installere og enkel å drifte. Nettopp fordi Skolelinux er en ferdig tilpasset nettverksløsning for skoler, er Skolelinux et svært godt alternativ. Det er profesjonelle utviklere i samarbeid med skoler som har tenkt gjennom hvordan tjenestene skal settes opp, og alt dette er samlet i en pakke som er svært lett å installere. Med alternativet Windows, eller andre Linuxdistribusjoner som «Fedora» for den saks skyld, må alt dette gjøres manuelt, og dét krever mye IT-kompetanse!


Er det mulig å prøve ut Skolelinux med en Windows-maskin?

Nja. Det er ikke mulig å demonstrere hva Skolelinux er godt for med én maskin. Skolelinux er en nettverksløsning, og det er her styrken ligger! Som et ekte tjenersystem forutsetter Skolelinux at den får hele disken for seg selv, selv om hjemme-PC-utgaven kan ligge på samme harddisk som Windows. Vi anbefaler å kjøre Skolelinux på hele maskinen. For å kun teste Linux, kan man bruke Snøfrik – som er en CD man starter fra med Linux installert på.

Vår anbefaling er å teste Skolelinux med minimum to maskiner.

Hvordan er brukergrensesnittet?

Skolelinux bruker KDE. KDE er et svært godt skrivebordsmiljø som gir lav brukerterskel. «Brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95,» forteller IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund Barneskole. IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole sier at «jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på [Skolelinux]».

Se på skjermbildene ( /!\ Foreløpig ikke tilgjengelig) for bilder fra Skolelinux i bruk.

Hva er en tynnklient?

En tynnklient er en maskin med skjerm, tastatur og mus og viser bildet av programmer som kjører på en «tynnklienttjener». Ingenting installeres på tynnklienten. Tynnklienten trenger ikke være en kraftig maskin. En Pentium 133 MHz burde gå greit. Installer gjerne et nettverkskort med PXE-boot (Preboot eXecution Environment). Da slipper du å starte opp tynnklienten med diskett, som fort kommer på avveie på en skole.

En av fordelene med tynnklienter, er at man kan gjenbruke eldre fullt brukbare datamaskiner. Dette er maskiner som ellers måtte kastes om man skulle kjøre de nyeste dataprogrammene på Windows. Like viktig er det at tynnklienter gir mye enklere drift. Levetidskostnadene kan reduseres med 60% skriver Teleplan i en utredning for Nærings- og handelsdepartementet.

Hva er Skolelinux «ømme tå»?

Skolelinux største problem ligger utenfor hva vi er i stand til å gjøre noe med. Enkelte private firma utvikler dataløsninger som bryter med åpne standarder. De forutsetter at skoler har et kundeforhold til en eneste leverandør. Skolelinux har skrevet brev til slike firma med oppfordring om at de lager program som virker på Macintosh, FreeBSD og Linux. Vi oppfordrer firmaene til å følge åpne standarder. Skoleledere forteller oss at de har kuttet ut produkter fra slike firma som prøver å bestemme hva slags datasystem skolene skal bruke. En Fylkesskolesjef har klaget til Læringssenteret. Vi merker oss at Teknologirådet og Konkurransetilsynet mener det samme som Skolelinux på dette området.


Er Skolelinux levedyktig?

Debian GNU/Linux feiret sitt 10-års jubileum 16. august 2003. Systemet er den største Linux-distribusjonen og støttes av over tusen utviklere. Av flere maskinleverandører har HP 100% støtte for Debian. Ny utgave kommer med over 13.500(!) programpakker som virker på 13 plattformer. Skolelinux er en offisiell del av Debian under navnet Debian-edu. Vi er med i Debian for å unngå dobbeltarbeide og øke kvaliteten på det vi lager. På den måten sikrer vi at Skolelinux vil virke i minst 10 år til.

Hvorfor er Skolelinux så mye billigere å drifte?

All programvare med Skolelinux kan installeres og vedlikeholdes over Internett. Med arkitekturen rett ut av boksen slipper man månedsvis av arbeid med å sette opp et datanett. Vi har blant annet utviklet et brukervennlig system for brukerforvaltning.

Lærere forteller at de bruker mindre tid på å drifte et Skolelinux-nett med 25 tynnklienter sammenliknet med en Windows NT-tjener som har tilkoblet 7 Windows arbeidsstasjoner. Vi har satset på sterkt på standardisering og industrialisering av driften. Dette gjør at skolene kan betjene tre ganger flere brukere med Skolelinux sammenliknet med Windows.

OSS (last edited 2009-10-12 09:57:54 by localhost)