Edit Info Other
Create account
Login
Dokumentasjon/Manualer/Driftsbok/

Venus

Driftbok

/!\ Ikke bruk denne versjonen.

/!\ Den er direkte missvisende på flere punkter

/!\ Bruk heller den som er basert på Debian Sarge, finnes her

NB Denne informasjonen er relatert til versjon 1.0 av Skolelinux, sluppet Juni 2004. Det finnes en ny oppdatert versjon som bare finnes på engelsk, som er mer oppdatert i forhold til versjon 2.0 av skolelinux. Den er dog basert på PreRelease 05 av Skolelinux 2.0, og har dermed noen mangler i forbindelse med Tynnklient-oppsettet i versjon 2.0. Du finner den oppdaterte Driftsboka her

Hvordan sette opp, og drifte et Skolelinux nettverk.

Hvordan bruke mindre tid på å drifte, og mer på opplæring av elevene.

Mr. Klaus Ade Johnstad

Skolelinux sysadmin

Oslo, Kampen
Mob: 938 69 567
klaus@skolelinux.no
klaus@astro.uio.no
klaus.johnstad@holmlia.gs.oslo.no

Copyright © 2002, 2003, 2004 av Klaus Ade Johnstad

Dokumentet er lisensiert under GNU General Public License

(Innholdsfortegnelse droppet, da jeg ikke klart å gjøre den om til moinmoin kode. FrodeJemtland )

Forord

Jeg burde egentlig ha skrevet dette innenfor den dokumentasjon som allerede finnes for Skolelinux, noe av det har jeg selv skrevet. Grunnen til at dette dokumentet, foreløpig, eksisterer som et selvstendig produkt, er fordi jeg føler at det tar for mye av min tid å sette meg inn i hvordan andre dokumentasjonsforfattere jobber, måten de koder på og måten de liker å gjøre ting.

Derfor gjør jeg dette my way.

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Dette dokumentet bruker du på eget ansvar. Det er ikke å regne som et ferdig produkt før dokumentet har versjons nummer 2. Da vil du også bruke dokumentet på eget ansvar.

Utgangspunktet for dette dokument Jeg liker å skrive dokumentasjon etter ordtaket "et bilde sier mer enn 1000 ord", det er derfor veldig mye skjermbilder i dette dokumentet.

Kapittel 1. Hvor og hvordan få hjelp.

1.1.

1.1.1. Epostlistene til Skolelinux

Noen ganger står man fast, eller man veit ikke hvor man skal begynne, da kan det være greit å få hjelp fra andre som har vært i samme situasjon.

Det greieste, og rimeligste, er nok å melde seg på en av de mange epostlistene til Skolelinux prosjektet, du finner en oversikt her [

http://developer.skolelinux.no/mailinglister.html http://developer.skolelinux.no/mailinglister.html], de mest aktuelle epostlistene er nok linuxiskolen@skolelinux.no og bruker@skolelinux.no

1.1.2. IRC chatkanalen til Skolelinux

Et annet sted hvor man kan få hjelp er via IRC, kanal: #skolelinux (IRCnet (irc.pvv.ntnu.no, irc.ifi.uio.no, irc.uib.no))

Se avsnitt [../driftbok.1.html#KMAIL Seksjon 9.3] for hvordan dere setter opp epostklienten KMail, og avsnitt [../driftbok.1.html#KSIRC Seksjon 9.5] for hvordan dere setter opp en IRC-klient.

1.1.3. Lim inn på Google

En annen meget effektiv måte å få løst sine problemer på, er å bruke Google. Veldig ofte finner man lett svaret på problemet ved å lime inn feilmeldingen på Google.

1.1.4. Invitere en Skolelinux kyndig person inn i din datamaskin

Hvis din Skolelinux maskin har nettforbindelse, så er det mulig å åpne opp for at andre kan logge seg på din maskin ved hjelp av fjerninnloggin, via SSH

Lag en bruker, se [../driftbok.1.html#WLS Seksjon 8.3] for hvordan det gjøres, f.eks ved navn hjelp. På maskinen hvor din hjelper sitter må du kunne logge deg inn via ssh, din hjelper lager f.eks en bruker ved navn snill. Hvis den du ønsker hjelp fra befinner seg på en maskin med ip-nummer 193.217.148.238, så vil du ved å utføre kommandoen

ssh 193.217.148.238 -R 2100:localhost:22 -l snill

ssh -l hjelp -p 2100 localhost

Kapittel 2. Skaffe "riktig" hardware

Skolelinux vennlige leverandører Det finnes leverandører av nytt og brukt datautstyr som lever utstyr ferdig installert og testet med Skolelinux. For en litt ekstra penge, så slipper man å måtte fikle med hardware, noe som er veldig kjedelig, fordi vi vil jo "fikle" med Skolelinux.

2.1. Brannmur/router

Kort oversikt over hva som trengs for å lage Coyote Linux for Skolelinux.

2.2. Hovedtjener

Funksjonen til denne profilen er beskrevet i avsnitt [../driftbok.1.html#PROFILER Seksjon 4.2]

Alt avhenger av hvor mange brukere og maskiner du har

2.3. Tynnklientjener

Funksjonen til denne profilen er beskrevet i avsnitt [../driftbok.1.html#PROFILER Seksjon 4.2]

Det viktigste, absolutt viktigste er at du har mye minne installert på denne maskinene, minne av god kvalitet.

2.4. Tynnklient

Funksjonen til denne profilen er beskrevet i avsnitt [../driftbok.1.html#PROFILER Seksjon 4.2]

2.5. Arbeidsstasjon

Funksjonen til denne profilen er beskrevet i avsnitt [../driftbok.1.html#PROFILER Seksjon 4.2]

Her kan du omtrent bruke hva du har av hardware, det går bare utover deg selv.

Du må ha en harddisk som er omtrent 2GB stor, hvis du har en liten harddisk, men mye ram så vil du oppleve en lite morsom situasjon, nemlig den at da vil du ikke kunne installere fordi Skolelinux ikke finner en stor nok harddisk. Grunnen til dette er fordi jo mer ram du har i maskinen, jo mer harddisk plass vil Skolelinux bruke til såkalt swap. Løsningen er å spesifisere når du starter installasjonen av Skolelinux at du har mindre ram i maskinen enn det du virkelig har.

F.eks så vil kombinasjonen 2.2GB disk med 48MB ram holde, mens 2.2GB disk og 512MB ram vil ikke holde, da vil Skolelinux prøve å lage en swap-partisjon på 1GB, noe som blir altfor stort.

Løsningen er å angi mengden med ram som gjør at det blir mulig å installere, når du kommer til oppstarten av installasjonen [../driftbok.1.html#BOOT Figur 4-1], så spesifiserer du ønsket mengde med ram med kommandoen

boot:linux mem=64M



Det er kun under den første delen av installasjonen at denne "luringen" gjelder, når du senere starter maskinen, så vil all ram du har bli tatt i bruk.

2.6. Bærbar

Det som mest skiller en bærbar fra en vanlig datamaskin, er at de har en annen type nettverkskort, pcmcia. For at disse skal virke, så må man installere en ekstra pakke (den finnes på Skolelinux cd'en.)

apt-get install murasaki

Det kan også være nødvendig å endre litt på innholdet i /etc/network/interfaces, der må du kanskje sette et "#" foran linjene 

auto eth0

auto eth1

#auto eth0

#auto eth1



Kanskje trenger du å installere en nyere versjon av XFree86, den som følger med Skolelinux (versjon 4.1.0.1, fra 21. desember 2001). Ved å laste ned nyeste versjon av pakkene; xserver-xfree86,xserver-common og xfree86-common, fra [

http://www.backports.org/debian/dists/stable/xfree86/binary-i386/ http://www.backports.org/debian/dists/stable/xfree86/binary-i386/]

En annen måte å få ny versjon av XFree86

Kapittel 3. Brannmur/router for et Skolelinux nettverk

3.1. Utstyr

Kort oversikt over hva som trengs for å lage Coyote Linux for Skolelinux.

3.1.1. Siste aktuelle versjon av Coyote Linux

Coyote Linux er et fremragende produkt i stadig utvikling.

I dette dokumentet har jeg tatt utgangspunkt i versjon "Linux Floppy Creator Scripts v2.06"

3.2. Hvordan skal jeg plassere denne brannmuren/routeren i Skolelinux nettverket?

Denne brannmuren/routern har en meget bestemt og nødvendig oppgave i alle Skolelinux nettverk, uten denne vil ditt Skolelinux nettverk ikke fungere optimalt (les: dårlig).

Det ene nettverkskortet skal kobles til ditt eksisterende nettverk, det er det kortet som kalles WAN, eth1, Internet. Det andre kortet, det som kalles LAN, eth0, LAN network kobles enten rett inn i Skolelinux serveren med en krysset nettverkskabel, eller via en hub/switch.

Figur 3-1. Grafisk oversikt over hvordan Coyote Linux kan settes i Skolelinux nettverket

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/diagram.png

3.3. Lage disketten

Jeg går igjennom hvordan man lager disketten på en Linux maskin, de samme innstillingene gjelder for Windows, er du Windows bruker, se [../driftbok.1.html#WIN Seksjon 3.3.1]

3.3.1. Lage disketten på en Windows maskin

Hvis du lager disketten på en maskin med Windows, så er alt klikk&pek, men det du skal fylle inn skal være det samme som om du hadde brukt en Linuxmaskin.

[

http://www.dalantech.com/ubbthreads/showflat.php?Cat=&Number=32926&page=0&view=collapsed&sb=5&o=&fpart=1 Skjermbilder fra Windows for å lage Coyote Linux]

3.4. Oppgradere til en nyere versjon av Coyote Linux

Nye versjoner av Coyote Linux slippes veldig ofte, ofte pga tetting av oppdagede sikkerhetshull, i en brannmur/router er det veldig viktig at det til enhver tid benyttes siste aktuelle versjon av programvare.

For at vi lett, enkelt og rask skal kunne oppgradere til en nyere versjon, uten at brukerene skal merke så mye til det, så er det noen triks det er greit å kjenne til.

  1. Husker du hva slags nettverkskort/driver du bruker?

    Med kommandoene lsmod så får du se hva slags moduler som er lastet 

      coyote# lsmod

  Module                  Size  Used by

  3c509                   7732   2

  ip_nat_quake3           1768   0 (unused)

  ip_nat_mms              2608   0 (unused)

  ip_nat_h323             2060   0 (unused)

  ip_nat_amanda            876   0 (unused)

  ip_nat_irc              1904   0 (unused)

  ip_nat_ftp              2384   0 (unused)

  ip_conntrack_quake3     1848   1

  ip_conntrack_mms        2704   1

  ip_conntrack_h323       2065   1

  ip_conntrack_egg        2280   0 (unused)

  ip_conntrack_amanda     1488   1

  ip_conntrack_irc        2672   1

  ip_conntrack_ftp        3440   1



    Her ser du at det i denne Coyote Linux så er det nettverkskortet 3com509 som brukes, for en liste over støttede kort se [../driftbok.1.html#MODULES Tillegg A] Det beste er nok å tydelig merke maskinen med hva slags nettverkskort som sitter hvor, og hva slags driver de bruker, så slipper man problemer med denslags når det er tid for oppgraderinger.

  2. Husker du hvilket nettverkskort som var forbundet til Internett, til Skolelinux?

    Med kommandoen dmesg|more kan du lete deg frem til info om dine to forskjellige nettverkskort, eth0 og eth1 

      coyote# dmesg |more

  eth0: 3c5x9 at 0x300, 10baseT port, address  00 a0 24 16 28 a4, IRQ 10.

  3c509.c:1.19 16Oct2002 becker@scyld.com

  http://www.scyld.com/network/3c509.html

  eth1: 3c5x9 at 0x220, 10baseT port, address  00 a0 24 d6 79 62, IRQ 5.

  3c509.c:1.19 16Oct2002 becker@scyld.com

  http://www.scyld.com/network/3c509.html

  eth0: Setting 3c5x9/3c5x9B half-duplex mode if_port: 0, sw_info: 1321

  eth0: Setting Rx mode to 1 addresses.

  eth1: Setting 3c5x9/3c5x9B half-duplex mode if_port: 0, sw_info: 1321

  eth1: Setting Rx mode to 0 addresses.

  eth1: Setting Rx mode to 1 addresses.



    Her ser du at nettverkskortet med betegnelsen eth0 har lastet drivermodulen 3c5x9, og at IO-adressen er 0x300, samt at dens IRQ er 10. Det nettverkskortet som kalles eth0 er det som skal kobles til din Skolelinux server, mens det som kalles eth1 er det som kobles til Internett

  3. Husker du hva slags spesial innstillinger du har lagd? Som f.eks portforwarding, firewall rules. 
      coyote# more /etc/coyote/portforwards

  port Y 10.0.2.2 tcp 2333 22 # Example - Secondary SSH

    Ting og tang som f.eks spesiallagde portforwarding ligger lagret i fila /etc/coyote/portforwards, dette er ting som det er kjekt å huske å ta med seg når man oppgraderer.

3.5. Oppstart

|| Det sitter to nettverkskort i din Coyote Linux maskin, det ene(LAN) går til din Skolelinux server, mens det andre (WAN) går til din Internett-forbindelse. Noen ganger kan det være veldig vanskelig å vite hvilket av nettverkskortene som er hva, spesielt hvis man har to like kort. Fremgangsmåten jeg bruker for å avgjøre hvilket som er hva, er å koble til en krysset kabel fra Skolelinux serveren, og kjøre kommandoen ping 10.0.2.1 fra Skolelinuxserveren, eller ping 10.0.2.2 fra Coyote Linux maskinen, det nettverkskortet som gir svar, {{{ 64 bytes from 10.0.2.1: icmp_seq=1 ttl=64 time=1.84 ms

Navn som brukes på de to nettverkskortene. De to nettverkskortene kalles litt forskjellig på forskjellige steder i Coyote Linux, litt inkonsekvent. Her er en liten oversikt over de forskjellige navnene som brukes: Tabell 3-1. De forskjellige navn på nettverkskortene

Dette kobles til ditt eksisterende nettverk.

Internat

eth1

WAN

Dette kobles til ditt Skolelinux nettverk.

LAN network

eth0

LAN

Start opp maskinen som skal fungere som Skolelinux brannmur/router, sørg for at din nylagde diskett befinner seg i diskettstasjonen, og at maskinen kan boote fra diskett.

Figur 3-2. Oppstart av Coyote Linux

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/coyoteimage01.png

Underveis vil den lage noen dss-nøkler, dette kan ta noen minutter.

Figur 3-3. Generering av nøkler

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/coyoteimage02.png

Hvis alt har gått bra, så vil du nå komme til innlogginsskjermen, at alt har gått bra skjønner du hvis du ser 

LAN network: UP

WAN network: UP

Figur 3-4. Coyote innlogging

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/coyoteimage03.png

Q: [../driftbok.1.html#AEN435 Det ser ut til at det ene nettverkskortet, det som skal til Skolelinux ikke virker som det skal, LAN network: DOWN]:: Q: [../driftbok.1.html#AEN441 Det ser ut til at det ene nettverkskortet, det som skal til Internett ikke virker som det skal, WAN network: DOWN]:: Q: [../driftbok.1.html#AEN462 Jeg har prøvd forskjellige drivermoduler til mine nettverkskort, men det ser ikke ut til at jeg har funnet den riktige.]::

Q: Det ser ut til at det ene nettverkskortet, det som skal til Skolelinux ikke virker som det skal, LAN network: DOWN

A: Hvis du har spesifisert at LAN skal være konfigurert som [../driftbok.1.html#LAN A] så kan det være at du har spesifisert feil drivermodul for dette nettverkskortet.

Q: Det ser ut til at det ene nettverkskortet, det som skal til Internett ikke virker som det skal, WAN network: DOWN

A: Det er to mulig årsaker til at WAN-nettverkskortet ikke er UP

  1. Det er noe feil med hvordan du prøver å koble deg til Internett Hvis du har valgt at WAN skal få ip-oppsett via DHCP, og ikke statisk, så må det være en fysisk forbindelse mellom Coyote Linux og ditt eksisterende nettverk for at WAN skal få status som UP.
  2. Du har valgt feil drivermodul for dette nettverkskortet.

    Du må logge inn på maskinen, fra kommandolinja, først må du velge q) quit for å komme ut av Menu, deretter utføre kommandoen dmesg|more

    • bruk SPACE for å bla deg fremover. Se der etter referanser til eth0 og eth1, se [../driftbok.1.html#KORTNAVN Navn som brukes på de to nettverkskortene.] for hva eth0 og eth1 betyr. Det pleier å være en feilmelding som kan gi en pekepinn på hva som er feilen.

Q: Jeg har prøvd forskjellige drivermoduler til mine nettverkskort, men det ser ikke ut til at jeg har funnet den riktige.

A: Har du sett på denne listen over nettverkskort og tilhørende drivermoduler for coyote Linux, [

http://www.dalantech.com/ubbthreads/showflat.php?Cat=&Board=unix&Number=32746&page=0&view=collapsed&sb=5&o=&fpart=1 http://www.dalantech.com/ubbthreads/showflat.php?Cat=&Board=unix&Number=32746&page=0&view=collapsed&sb=5&o=&fpart=1]

3.6. Innlogging

Du kan nå logge inn som bruker root, første gang du logger deg inn, så er root-passordet blankt, det første vi skal gjøre er å lage et sikkert root-passord

coyote login: root

Det første som møter deg er denne menyen:

Figur 3-5. Coyote Linux velkomst meny

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/coyoteimage05.png

Det første vi må gjøre er å velge 2) Change system password, dette gjør vi ved å skrive «2» og trykke Enter

Figur 3-6. Bytte av passord

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/coyoteimage07.png

Velg et passord, minimum 5 tegn, maks 8 tegn, dette skal skrives inn 2 ganger. Vær oppmerksom på at det ikke kommer noe frem på skjermen når du skriver inn passordet. 

Password changed.

Updating webadmin password...


Press enter to return to system menu.

Hvis dette er tilbakemeldingen du får, så har du klart å bytte passord

For at dette passordet skal bli lagret på disketten, så må vi nå velge w) Write configuration to disk

Ditt nye passord er oppdatert når du ser: 

Backup script complete. Press ENTER to return to menu.

Alle endringer du har gjort, i tillegg til å ha byttet passord vil nå bli skrevet og lagret på disketten.

Du kan nå skru av og på din coyote Linux og det nye passordet vil fremdeles være der, du skru den av enten ved å bruke av/på-knappen (alt lagres på diskett), eller ved å velge r) Reboot system

Hvis du har fått begge dine nettverkskort til å virke, så vil du ikke trenge å gjøre noe mer fra kommandolinja på Coyote Linux maskinen, alt annet kan nå gjøre via et webgrensesnitt med din favoritt nettleser.

Ved å velge q) quit så kommer man til kommandolinja til Coyote Linux, for å kommer tilbake til menyen, brukes kommandoen menu. På kommandolinja kan man få bruk for de nyttige kommandoene fra [../driftbok.1.html#KOMMANDOER Seksjon 3.9]

3.7. Webgrensesnittet til coyote Linux

Coyote Linux har et fint og velfungerende webgrensesnitt, som lar deg foreta alle nødvendige operasjoner via en nettleser. Pek din nettleser til adressen http://10.0.2.1:8180

På denne adressen blir du møtt av dette bildet, trykk på lenken og oppgi brukernavnet root og ditt root-passord.

Figur 3-7. Coyote Linux nettadresse

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/coyoteimage26.png

Alle valg gjøres i menyen til venstre.

Figur 3-8. Coyote Linux webgrensesnitt velkomst

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/coyoteimage29.png

Husk å ta vare på dine endringer. Det er helt nødvendig at du velger å ta backup av dine nye innstillinger, hvis ikke så forsvinner de når du rebooter maskinen. Det vil bli opplyst via en tydelig rød tekst om du har innstillinger som ikke er lagret.

3.8. Innlogging via SSH

Noen ganger trenger man å logge inn via SSH, f.eks hvis man ikke har tilgang til en grafisk nettleser, eller fordi man har veldig liten båndbredde på oppkoblingen, f.eks fra en mobiltelefon.

Hvis man befinner seg på en maskin intern på Skolelinux nettverket, så er adressen til Coyote Linux fra kommandolinja

ssh -l root 10.0.2.1



Man blir da møtt av denne velkomstskjermen, med de samme valgene som om man logger inn med en nettleser. 

                Coyote Linux Gateway -- Configuration Menu


  1) Edit main configuration file         2) Change system password

  3) Edit rc.local script file            4) Custom firewall rules file

  5) Edit firewall configuration          6) Edit port forward configuration


  c) Show running configuration           f) Reload firewall

  r) Reboot system                        w) Write configuration to disk


  q) quit                                 e) Exit

  ----------------------------------------------------------------------------

  Selection:

De samme valgmulighetene finnes her som med webgrensesnittet, men de er ikke så brukervennlige som det de er om man logger på via webgrensesnittet.

Hvis man har valgt q) quit og ønsker seg tilbake til menyen, så kan man det med kommandoen menu,

coyote# menu



Hvis du istedet blir møtt av dette når du prøver ssh-innlogging: 

klaus@tjener:~$ ssh 10.0.2.1 -l root

@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@

@    WARNING: REMOTE HOST IDENTIFICATION HAS CHANGED!     @

@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@

IT IS POSSIBLE THAT SOMEONE IS DOING SOMETHING NASTY!

Someone could be eavesdropping on you right now (man-in-the-middle attack)!

It is also possible that the RSA host key has just been changed.

The fingerprint for the RSA key sent by the remote host is

34:b7:a3:9b:06:4c:e2:30:1b:0d:03:45:7b:22:b7:dd.

Please contact your system administrator.

Add correct host key in /home/klaus/.ssh/known_hosts to get rid of this message.

Offending key in /skole/tjener/home0/klaus/.ssh/known_hosts:27

RSA host key for 10.0.2.1 has changed and you have requested strict checking.

Host key verification failed.



SÅ kommer det mest sannsynligvis av at du, eller en annen, en gang har logget deg på en maskin med ip-nummer 10.0.2.1, men da har den hatt et annet nettverkskort. Løsningen er å fjerne linja som inneholder 10.0.2.1 i den aktuelle fila, her /skole/tjener/home0/klaus/.ssh/known_hosts, nærmere bestemt linje 27.

3.9. Nyttige kommandoer i Coyote Linux

Kommandoene i dette kapittelet er selvfølgelig også brukbare når man logger seg rett inn på Coyote Linux, som i kapittel [../driftbok.1.html#LOGGINN Seksjon 3.6]

3.10. Ofte brukte nyttige kommandoer

Nyttige kommandoer i Coyote Linux

3.11. Lage kopi av Coyote Linux disketten.

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Dette er ikke testet. Kan hende virker det ikke.

Hvis man ofte skrur av/på Coyote Linux, så blir det en viss slitasje på disketten, og man kan risikere at den en dag ikke lenger virker. Da er det kjekt å ha en ny kopi liggende klar.

Logg inn på Coyote Linux, enten via SSH, eller direkte på Coyote Linux, lag en kopi av Coyote Linux disketten.

For å kunne lage en kopi av disketten som befinner seg i Coyote Linux, samt lage en ny, så må vi bruke den "riktige" diskett-enheten, den er avhengig av hvilken størrelse du valgte da du lagde den, hvis du ikke husker det, så finner du den med kommandoen

coyote#dmesg |grep boot=/dev/fd0

coyote# dd if=/dev/fd0uXXXX of=/root/coyote.img



Putt så en ny blank diskett inn i Coyote Linux, og lag en ny god Coyote Linux diskett

coyote# dd if=/root/coyote.img of=/dev/fd0uXXXX



3.12. Coyote Linux som vanlig DHCP-server i et Linux/Windows/Mac-nettverk

Det er fult mulig å bruke Coyote Linux som en helt vanlig DHCP-server.

Det eneste som vi da må gjøre anderledes, er å skru på DHCP-serveren, da vi brukte Coyote Linux i Skolelinux nettverket så skrudde vi DHCP-serveren av, se avsnitt [../driftbok.1.html#LAN A]

Dette er en sjekkliste for å lage DHCP-server:

Coyote Linux som vanlig DHCP-server

3.13. Coyote Linux og forskjellige internettleverandører

Dette er de forskjellige internettleverandører jeg vet fungerer sammen med Coyote Linux

Tillegg A. Støttede nettverkskort og drivermodul som skal brukes.

A.1. Støttede nettverkskort og drivermodul som skal brukes.

Dette er en liste over moduler som er inkludert med Coyote Linux, deriblant alle drivermodulene til nettverkskort. 

tjener:/home/klaus/coyote/data/kernel-nofpu/drivers# ls

3c501.o     hp100.o                   natsemi.o

3c503.o     hp.o                      ne2k-pci.o

3c505.o     hp-plus.o                 ne.o

3c507.o     ip_conntrack_amanda.o     ni5010.o

3c509.o     ip_conntrack_egg.o        ni52.o

3c515.o     ip_conntrack_ftp.o        ni65.o

3c59x.o     ip_conntrack_h323.o       pcnet32.o

8139cp.o    ip_conntrack_irc.o        ppp_async.o

8139too.o   ip_conntrack_mms.o        ppp_deflate.o

82596.o     ip_conntrack_pptp.o       ppp_generic.o

8390.o      ip_conntrack_proto_gre.o  pppoe.o

ac3200.o    ip_conntrack_quake3.o     pppox.o

at1700.o    ip_conntrack_talk.o       ppp_synctty.o

bsd_comp.o  ip_conntrack_tftp.o       sis900.o

cs89x0.o    ip_nat_amanda.o           slhc.o

de4x5.o     ip_nat_cuseeme.o          smc9194.o

depca.o     ip_nat_ftp.o              smc-ultra.o

dgrs.o      ip_nat_h323.o             starfire.o

dmfe.o      ip_nat_irc.o              sundance.o

e100.o      ip_nat_mms.o              tlan.o

e2100.o     ip_nat_pptp.o             tulip.o

eepro100.o  ip_nat_proto_gre.o        via-rhine.o

eepro.o     ip_nat_quake3.o           wd.o

eexpress.o  ip_nat_talk.o             winbond-840.o

epic100.o   ip_nat_tftp.o             zlib_deflate.o

eth16i.o    lance.o                   zlib_inflate.o

ewrk3.o     lp486e.o

fealnx.o    mii.o

A.2. Bruk av 3com 509 ISA nettverkskort

Denne typen nettverkskort finnes det veldig mange av, en av grunnene til det er f.eks fordi min Coyote Linux maskin har to slike, begge lagd i 1989...

Da dette er et nettverkskort av typen ISA, så må de "dikkes" litt med. Det kan noen ganger, spesielt hvis man har 2 slike i en datamaskin, være nødvendig å bruke et spesielt DOS-konfigureringsprogram for å stille inn riktig verdi på kortenes IO og IRQ, ellers vil de kanskje ikke virke.

Det kan være noe vanskelig å finne dette spesielle DOS-konfigureringsprogram, da det begynner å bli svært gammelt.

Programmet heter 3c5x9cfg.exe, det brukes på følgende måte: Man må boote maskinen opp i dos modus, med f.eks en W95/W98 bootdiskett, eller Freedos.

Deretter setter man inn disketten med 3c5x9cfg.exe, start programmet ved å skrive 3c5x9cfg.exe

Når 3c5x9cfg.exe er startet, så velger du å konfigurere dine 3c509 nettverkskort ved å bruke auto.

Det har vært rapportert om problemer når man har to 3com509 kort i samme maskin, og begge er av typen combo, dvs de har flere utganger på kortet.

Du finner 3c5x9cfg.exe her: Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg

Tillegg B. Ytterligere info om Coyote Linux

Kapittel 4. Installasjon av Skolelinux

Minner her om at SPACE er den lange tasten nederst på tastaturet, ENTER er den store tasten til høyre på tastaturet, mens TAB befinner seg til venstre på tastaturet vanligvis merket med piler som peker i hver sin retning, og at BACKSPACE er den med bilde av et viskelær, over ENTER.

Installasjonen av de forskjellige profilene; Hovedtjener, Arbeidsstasjon, Tynnklientjener, er omtrent identiske i sitt forløp i både første og andre del av installasjonen.

Først må vi sørge for at maskinen kan starte fra cdrom.

4.1. Klargjøring av maskin for å boot fra cdrom.

Start maskinen med Skolelinux cd'en stående i, hvis du er rask kan du skru på maskinen og fort legge cd'en inn, eller du setter den inn mens maskinen er skrudd på, for deretter å la den stå i når du skrur den av/på.

Hvis det du da ser er skjermbildet i figur [../driftbok.1.html#BOOT Figur 4-1], så kan du bla deg rett frem til avsnitt [../driftbok.1.html#FIRST-PART Seksjon 4.3], alle andre må lese videre i dette avsnittet.

Hvis maskinen din støtter boot fra cdrom, så holder det kanskje å gå inn i maskinens BIOS og der sette opp CDROM som første oppstartsvalg, dette kan du senere endre tilbake til slik det var.

Du ser når maskinen slås på hvordan du skal komme inn i dens BIOS, det er ofte knappene F1, INS, F10 som skal holdes inne når maskinen skrus på.

Hvis det ikke hjelper å sette CDROM som første oppstarts enhet, eller det ikke lar seg gjøre, så er det kanskje en mulighet å bruke SBM (Smart Boot Manager). I katalogen install på Skolelinux cd befinner det seg en fil, sbm.bin, denne kan du overføre til en diskett ved hjelp av programmet rawrite med Windows, (programmet ligger også i katalogen install på cd'en.)

Du burde lese fila README.sbm for info om hva SBM egentlig er, og hvordan den kan hjelpe deg.

4.2. Kort beskrivelse av profilene

Gjentatte steder vil du se referanser til ting som "GUI" og "grafisk bruker grensesnitt", dette er begge flotte "fancy" navn på det du ser akkurat nå, god forklaring? Det er det motsatte av den berømte DOS-kommandolinja.

Kort oversikt over de forskjellige profilene, og hvordan de kan kombineres.

4.3. Første del

Installasjonen av Skolelinux er todelt, den ene refereres til som "første" del, den andre delen som "andre", de kjennetegnes ved at "første" del avsluttes med en reboot, mens "andre" del starter med at du må oppgi et "root-passord".

"første" del varer som regel ikke lenger enn 5-15 minutter, mens "andre" del varer typisk 20-60 minutter, avhengig av hvor rask maskinen din er.

De forskjellige stegene i installasjonen.

  1. Start opp maskinen, sørg for at den kan [../driftbok.1.html#FTN.CDROMBOOT [2]] boote fra cdrom. Hvis du har klart å få maskinen din til å boote fra cdrom[../driftbok.1.html#FTN.CDROMBOOT [2]] så vil du bli møtt av dette skjermbildet.

Figur 4-1. Oppstart av Skolelinux

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX1.png



Her er det egentlig ikke annet å gjøre enn å trykke på Enter, [../driftbok.1.html#FTN.AEN818 [3]]

"Ekspert" installasjon Det er mulig å velge en litt mindre automatisk installasjons rutine, hvor du blir stilt flere spørsmål. Dette kan være kjekt hvis du installerer på litt "brysom" hardware. Dette gjøres ved å skrive boot:linux DEBCONF_PRIORITY=medium når installasjonen starter.

Figur 4-2. Valg av språk.

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX3X.png



Her er det ikke annet å gjøre enn å velge det språket du ønsker å bruke under installasjonen. Dette språket er det som kommer til å bli brukt under installasjonen, samt det som kommer til å være det forvalgte språket for dine brukere, men ikke begrensende.[../driftbok.1.html#FTN.AEN831 [4]]

Legg merke til i dette skjermbildet at det er mulig å "rulle" på teksten, dette er mulig ved å bruke piltastene, denne muligheten finnes igjen senere under installasjonen.

Det er nå mulig å hoppet over i et "skall", en Virtuel Terminal, med tastkombinasjonen ALT+Piltaster, venstre/høyre

Lasting av drivermoduler i Virtuel Terminal Noen ganger er det nødvendig å kunne kommunisere med maskinen og installasjonen underveis, kanskje er du nødt til å legge inn manuelt noen drivermoduler, eller du ønsker å se hva som foregår under installasjonen, til dette har du de Virtuel Terminalene.

Figur 4-3. Udeb-pakker installeres.

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX4.png



Nå blir en rekke nødvendige pakker[../driftbok.1.html#FTN.AEN846 [5]] for installasjonen installert, en forløpsindikator vil holde deg orientert om hvor lang tid det tar.

Figur 4-4. Informasjon om de ulike "profilene"

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX5.png



Figur 4-5. De forskjellige "profilene"

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX7.png



Du angir hvilken profil du ønsker installert ved å sette et kryss i ruten foran profilnavnet. Måten du setter et kryss på er ved å bruke TAB for å bla deg frem til valgene og SPACE for å sette selve krysset, deretter bruker du TAB for å bevege deg til Fortsett.

Det er nå at du velger hva slags funksjon din datamaskin skal ha i ditt Skolelinux nettverk. For en kort beskrivelse av de forskjellige profilene, og kombinasjonene av dem, se avsnitt [../driftbok.1.html#PROFILER Seksjon 4.2].

Hvis du har en maskin med en litt "trøblete" SCSI-kontroller, eller RAID-kontroller, så er nå tidspunktet for å legge inn nødvendig driver manuelt, dette gjør du i en Virtuel Terminal, se avsnitt [../driftbok.1.html#VT Lasting av drivermoduler i Virtuel Terminal]

Figur 4-6. Lasting av nødvendige driver.

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX11.png



Etter at du har valg den profilen du ønsker å installere, så startes installeringen av en rekke pakker som gjør det mulig å installere på den hardware som finnes i din server, forhåpentligvis har du gjort et godt forarbeid og kun valgt komponenter som er kompatible med Skolelinux.

Figur 4-7. Pass på! Alt som ligger på din harddisk vil bli slettet!

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX12.png



http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Alt du har liggende på din harddisk vil bli slettet når du installere Skolelinux.

For å komme videre med installasjonen, må du her velge Ja.

Figur 4-8. De siste nødvendige pakker blir installert, samt kjernen

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX16.png



Nå blir de siste nødvendige pakker installert, og til slutt Linuxkjernen. Nå har du et fungerende, men minimalistisk ''Debian'' system installert på din maskin.

Figur 4-9. Siste forberedelser for andre del av installasjonen.

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX17.png



Pass på at cd'en som du installerer fra ikke befinner seg i cdspilleren når du nå restarer maskinen din. Hvis du glemmer det så vil jo installasjonen begynne på nytt igjen, da er det bare å raskt restarte maskinen igjen, denne gang husker du å ta ut cd'en.

Gratulere! Du er nå ferdig med første del av installasjonen, nå er det verste over.

4.4. Andre del

Installasjonen av Skolelinux er todelt, den ene refereres til som "første" del, den andre delen som "andre", de kjennetegnes ved at "første" del avsluttes med en reboot, mens "andre" del starter med at du må oppgi et "root-passord".

"første" del varer som regel ikke lenger enn 5-15 minutter, mens "andre" del varer typisk 20-60 minutter, avhengig av hvor rask maskinen din er.

Figur 4-10. Oppstart av Skolelinux fra harddisk med GRUB[../driftbok.1.html#FTN.AEN899 [6]]

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX18.png



Legg her merke til nedtellingen på nederste linje i skjermbildet. GRUB er satt til å automatisk å starte opp Skolelinux etter 5 sekunder (i dette tilfellet har den kommet til 4 sekunder), hvis du ikke avbryter nedtellingen, nedtellingen kan avbrytes ved at du trykker på en av opp/ned-piltastene, de samme knappene brukes for å velge hvilken Linux-kjerne du vil starte. Denne automatiske starten etter 5 sekunder er veldig praktisk i tilfelle strømbrudd, eller hvis du sitter fjerninnlogged og må reboote maskinen.

I konfigurasjons fila til GRUB, /boot/grub/menu.lst kan du endre på ting som f.eks nedtelling, navn på boot-menyen, sette passord på enkelte menyvalg osv

Du ser her at i dette tilfellet så har man valget mellom 

Debian GNU/Linux, kernel 2.4.22-1-386 

Debian GNU/Linux, kernel 2.4.22-1-386 (recovery mode)

Vanligvis bruker man linja som ikke inneholder (recovery mode), den linja bruker man hvis noe av en eller annen grunn har gått galt, og man kun ønsker å starte et minimum av program på maskinen, blant annet så blir ikke et grafisk brukergrensesnitt da startet.

Figur 4-11. Typisk "kryptisk" Linux oppstartsskjerm

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX19.png



Under oppstart av Skolelinux vil du se en masse tilsynelatende "kryptisk" beskjeder rulle fort forbi på skjermen[../driftbok.1.html#FTN.AEN918 [7]], etterhvert vil du kjenne igjen disse beskjedene, og forstå dem, samt bruke dem til eventuell feilsøking.

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Husk å sette inn cd'en igjen.

Figur 4-12. Root-passord, sjefen-over-alle-sjefer-passord.

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX20.png



Nå har du kommet ditt hen at du skal taste inn det berømte root-passordet. Vær her vennlig å lese den info som står på skjermen:

Før du fortsetter, så må du sette et passord for 'root', systemets administrative brukerkonto. Root-passordet bør ikke være enkelt å gjette, og bør ikke være et ord som finnes i en ordbok, eller et ord som enkelt kan assosieres med deg, slik for eksempel et ditt mellomnavn kan bli. Et bra passord inneholder en blanding av bokstaver, tall og skilletegn, og blir også endret jevnlig. Root-passordet endres ved å kjøre 'passwd'-programmet som root. Hvorfor så forsiktig? Root-kontoen har ikke de begrensningene som en vanlig bruker-konto har. En ondskapsfull eller ukvalifisert bruker med root-tilgang kan få katastrofal effekt. Det kan være særdeles dumt å bruke root-kontoen til daglige gjøremål, slik som f.eks å lese epost, fordi den minste feil kan da få katastrofale konsekvenser. Du kan nå opprette en vanlig brukerkonto som du kan bruke når du utfører disse dagligdagse gjøremål.

Figur 4-13. Du vil ikke se passordet som du skriver inn

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX21X.png



Merk at du vil ikke se passordet mens du skriver det, feltet vil forbli blankt mens du skriver. Du vil bli bedt om å skrive inn passordet to ganger, hvis du skriver det feil, så vil du få en ny sjanse.

Endre root-passordet Du kan endre root-passordet ved å utføre kommandoen passwd fra kommando linja, eller ved å bruke det grafiske programet kdepasswd, det finner du i K-meny->Verktøy->Bytt passord, se [../driftbok.1.html#KDEPASSWD Seksjon 8.3.1] for mer info. Se også [../driftbok.1.html#WEBMIN-PASSWD Seksjon 8.1] for hvordan du bytter de andre administrative passord.

Figur 4-14. Installasjon av pakker i andre del av installasjonen.

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX23.png



Etter at du nå har skrevet inn root-passordet, og sørget for at cd-en befinner seg i cdspilleren, så vil installasjonen av de resterende nødvendige pakker starte automatisk. Dette kan ta en stund, avhengig av hvor rask din maskin er, kanskje så lenge som 20-40 minutter. Du kan nå ta deg en velfortjent pause.

Figur 4-15. Ferdig med installasjonen, klar til innlogging

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX25.png



Nå er det bare å skrive inn 

Brukernavn: root

Passord:



Du kan/bør[../driftbok.1.html#FTN.AEN960 [8]] bruke TAB for å bevege deg mellom feltene Brukernavn og Passord, samt bruke Enter for å logge deg på, istedenfor å bruke musa for å trykke på Kjør!.

4.4.1. Noe gikk galt...

Det hender at noe går galt under installasjonen av Skolelinux, som oftest så vil du oppdage dette når en liten dialogboks dukker opp med en relevant feilmelding, f.eks at du mangler et eller flere nettverkskort, eller at det ikke var mulig å konfigurere skjermkortet ditt.

Alt som skjer under installasjonen, med all relevant informasjon, blir logget til fila /var/log/installer.log. Du skjønner kanskje ikke hvordan du skal nyttiggjøre deg av den informasjonen som ligger der, men det gjør utviklerene i Skolelinux. Denne filen er veldig verdifull for de du prøver å hjelpe deg med problemer du har under installasjonen, ha denne filen klar når du søker hjelp fra epostlistene til Skolelinux, se [../driftbok.1.html#HELP Kapittel 1], eller på andre måter.

4.4.2. Ser du ikke noe fint innlogginsbilde?

Du har kanskje et skjermkort som ikke lar seg automagisk ut-av-boksen konfigurere med Skolelinux, ta en titt på avsnitt [../driftbok.1.html#LAPTOP Seksjon 2.6] og [../driftbok.1.html#SKJERMKORT Seksjon 5.2]

Hvis det ikke lar seg gjøre på få minutter å rekonfigurere skjermkortet, så anbefaler jeg på det sterkeste at du bytter det ut med et annet.

4.4.3. Skru av, reboot maskinen.

Hvis du er så heldig at ditt skjermkort fungerte, og du har fått et slikt fint blått innlogginsbilde, så kan du ved å velge Skru av.. enten skru av maskinen, eller reboote den.

Hvis du ikke har vært så heldig, men nå stirrer på en skjerm som i [../driftbok.1.html#SKJERMKORT Seksjon 5.2], så er ting annerledes. Du kan da logge inn som bruker root, og skru av maskinen med halt, og reboote den med kommandoen reboot.

Hvis din maskin blir "hengende" med "Power Down" som siste melding på skjermen, så kan du prøve å legge til modulen apm slik at din maskin slår seg riktig av. Start programet modconf fra kommandolinja

modconf

Kapittel 5. Etter at installasjonen er ferdig-I

5.1. Hva slags program skal brukes for å redigere systemfiler?

Det er ofte nødvendig å endre på systemfiler, til det trenger man en tekstbehandler, noe liknende notepad(?). Det følger med flere forskjellige slike, som alle gjør jobben. Noen er kommandolinje baserte (vi, vim), mens andre har et grafisk grensesnitt KEdit

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/tip.gif

Alle bør lære seg å bruke vi, vim, på et eller annet tidspunkt. Jo før jo bedre. Noen ganger har man ikke et grafisk grensesnitt, og da må man kunne bruke en tekstbehandler som virker uavhengig av om man har et grafisk brukergrensesnitt.

For å komme raskt igang, bør man prøve KEdit, den finnes i K-meny->Tekstredigerere->Tekst redigerer

Seinere bør man absolutt sette seg inn i vi, vim, du finner vim i K-meny->Tekstredigerere->Debian->Vim, følg instruksjonene på skjermen.

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

vi og vim er vanskelige å bruke i begynnelsen.



5.2. Virker skjermkortet?

Har du et grafisk brukergrensesnitt?

Hvis det du ser er en sort skjerm med hvit tekst, som dette:

Figur 5-1. Tekstbasert innloggingsbilde

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX22.png

og ikke noe som ligner på det i figur [../driftbok.1.html#INNLOGGING Figur 4-15], da har noe gått galt med konfigurasjonen av ditt skjermkort.

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/note.gif

Dette gjelder kun hvis du har installert en av profilene Arbeidsstasjon eller Tynnklientjener. Dette gjelder ikke hvis du kun har installert profilen Hovedtjener, den inkluderer nemlig ikke et grafisk brukergrensesnitt.

Hvis du mistenker at problemet skyldes at ditt skjermkort er nytt&fancy, så kan det kanskje hjelpe å legge inn en nyere versjon av XFree86, se [../driftbok.1.html#LAPTOP Seksjon 2.6]

5.3. Legge inn ny kjerne med støtte for flere CPU og mer RAM

Kjernen som følger med Skolelinuxcden har kun støtte for en prosessor og opptil 940MB ram, dette er ikke den beste kjernen om man har en ny server med masse ram og flere cpu, men den har den egenskap at den virker på omtrent alle typer maskiner og prosessortyper.

Hvis du trenger en annen kjerne, så kan du laste den ned med apt-get, se [../driftbok.1.html#APT-GET Seksjon 5.8] for nøyere beskrivelse av hvordan du gjør dette.

Stikkordet du skal se etter for å finne en kjerne som støtter flere prosessorer og mere ram er SMP, dvs Symmetric Multi-Processors. Følgende kommando vil vise deg hvilke typer SMP-kjerne som er tilgjengelige for installasjon:

apt-cache search kernel-image|grep smp 

kernel-image-2.4.18-1-686-smp - Linux kernel image 2.4.18 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.

kernel-image-2.4.16-686-smp - Linux kernel image 2.4.16 on PPro/Celeron/PII/PIII SMP.

kernel-image-2.4.18-686-smp - Linux kernel image 2.4.18 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.

kernel-image-2.4.20-686-smp - Linux kernel image 2.4.20 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.

kernel-image-2.4.20-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4.20 on AMD K7 SMP.

kernel-image-2.4-686-smp - Linux kernel image for version 2.4 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.

kernel-image-2.4-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4 on AMD K7 SMP.

kernel-image-2.4.24-1-686-smp - Linux kernel image for version 2.4.24 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.

kernel-image-2.4.24-1-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4.24 on AMD K7 SMP.

kernel-image-2.4.21-1-686-smp - Linux kernel image for version 2.4.21 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.

kernel-image-2.4.21-1-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4.21 on AMD K7 SMP.

kernel-image-2.4.22-1-686-smp - Linux kernel image for version 2.4.22 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.

kernel-image-2.4.22-1-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4.22 on AMD K7 SMP.

kernel-image-2.4.24-1-686-smp - Linux kernel image for version 2.4.24 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.

kernel-image-2.4.24-1-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4.24 on AMD K7 SMP.

Nå som du veit hvilken kjerne det er du trenger, så anbefaler jeg deg å først laste den ned, og deretter å installere den manuelt med dpkg, se [../driftbok.1.html#DPKG Seksjon 5.8.9].

apt-get install kernel-image-2.4.24-1<din cpu>-smp --download-only
dpkg -i /var/cache/apt/archives/kernel-image-2.4.24-1<din cpu>-smp



Når du installerer den nye kjernen så kan det hende at du ser noe som dette: 

Sætter kernel-image-2.4.24-1-k7 (2.4.24-3) op...


 You are attempting to install a kernel version that is the same as

 the version you are currently running (version 2.4.24-1-k7). The modules

 list is quite likely to have been changed, and the modules dependency

 file /lib/modules/2.4.24-1-k7/modules.dep needs to be re-built. It can

 not be built correctly right now, since the module list for the

 running kernel are likely to be different from the kernel installed.

 I am creating a new modules.dep file, but that may not be

 correct. It shall be regenerated correctly at next reboot.


 I repeat: you have to reboot in order for the modules file to be

 created correctly. Until you reboot, it may be impossible to load

 some modules. Reboot as soon as this install is finished (Do not

 reboot right now, since you may not be able to boot back up until

 installation is over, but boot immediately after). I can not stress

 that too much. You need to reboot soon.


Please Hit return to continue.

Merk deg.. Merk deg at du må reboote maskinen for at den nye kjernen skal trå i kraft.

For å se hvor mye ram og hvor mange prosessorer som Linuxkjernen finner, så kan du bruke disse kommandoene:

free
cat /proc/cpuinfo



5.4. Øke størrelsen på diskpartisjonene.

Det er for tiden 6 partisjoner av typen lvm i Skolelinux:

5.4.1. Endre størrelsen på partisjonen /usr

Det er på denne partisjonen at alle program ligger installert.

Å endre størrelsen på denne partisjonen er litt fiklete.

  1. For å umounte denne partisjonen så må du sette maskinen i såkalt runlevel 1, deretter må du starte et skall fra en annen partisjon. Gi alle dine innloggede brukere beskjed om å logge seg ut, kjør så init 1 fra kommandolinja..

  2. Når du nå har bragt maskinen ned i runlevel 1, så kan du kjøre

    exec /bin/ash

    • Du vil se at du nå har et annet skall enn det vanlige, din kommandopromt vil se slik ut: \h:w\$. Hvis du skriver noe feil, så kan du ikke bruke Backspace for å viske det ut, men Ctrl-C og så starte på nytt.

  3. Først merker vi oss hvor stor partisjonen faktisk er, før vi endrer den, df -h /usr 

      Filesystem            Size  Used Avail Use% Mounted on

  /dev/vg_system/lv_usr

                                1.0G  400M  600M  40%  /usr
  4. Så umounter vi partisjonen,

    umount /usr

  5. Så foretar vi en sjekk og reparasjon av filsystemet,

    fsck -yf /dev/vg_system/lv_usr [../driftbok.1.html#FTN.AEN1129 [9]]

  6. Så sjekker vi hvor mye plass vi har i volumegruppen,

    vgdisplay /dev/vg_system

    • se etter en linje som sier noe slikt som 
      Free  PE / Size       175 / 5.47 GB

    • I dette tilfellet så har vi 5.47GB ledig plass som vi kan bruke.

    Hvis du ønsker å øke størrelsen med 1GB, så gjøres det med: e2fsadm -L +1G /dev/vg_system/lv_usr

    • Hvis du ønsker å øke størrelsen med 100M, så gjøres det med:

    e2fsadm -L +100M /dev/vg_system/lv_usr

    • Hvis du ønsker å minske partisjonen med 250M, så gjøres det med

    e2fsadm -L -250M /dev/vg_system/lv_usr

    • Pga en bug[../driftbok.1.html#FTN.AEN1147 [10]]

    Pass på at du ser noe som likner på dette: 
      resize2fs 1.27 (8-Mar-2002)

  Begin pass 1 (max = 2564)

  Extending the inode table     XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

  Begin pass 2 (max = 160)

  Relocating blocks             XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

  Begin pass 3 (max = 52)

  Scanning inode table          XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

  Begin pass 5 (max = 9)

  Moving inode table            XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX
  7. Hvis du ikke ser en lang rekke med slike store-X'er, som dette 
      XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

    • rullende over din skjerm når du endrer størrelsen på en partisjon, så har noe gått litt galt.

    Du må da mounte partisjonen igjen, deretter umounte den. deretter må du igjen endre størrelsen på partisjonen, men ikke med like mye som første gang,

    http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

    Når du endrer størrelsen pånytt (fordi det ikke var vellykket første gang), så pass på at du ikke bruker en størrelse større en 32M, fordi når du gjør det pånytt, så vil den "huske" det den prøvde å gjøre første gang.

  8. Hvis endringen var vellykket, så kan du nå mounte partisjonen igjen, mount /usr, deretter så sjekker vi størrelsen df -h /usr,i dette tilfellet så skal det se ut som: 

      Filesystem            Size  Used Avail Use% Mounted on

  /dev/vg_system/lv_usr

                                2.0G  400M  1.6G  20%  /usr



  9. Hvis du nå kjører init 6, så vil maskinen restarte og komme opp igjen i et såkalt multibruker miljø.

5.4.1.1. Problemløsing

Q: [../driftbok.1.html#AEN1174 Når jeg prøver å kjøre umount, så klager den over at "device busy"]:: Q: [../driftbok.1.html#AEN1182 Jeg har endret størrelsen på partisjonen, men jeg ser ingen endring.]:: Q: [../driftbok.1.html#AEN1190 Etter at jeg har mounter partisjonen igjen, og maskinen starter, så blir den hengende, det siste jeg ser er NFS...... Hva skal jeg gjøre?]::

Q: Når jeg prøver å kjøre umount, så klager den over at "device busy"

A: Dette er mest sannsynlig fordi noen filer på partisjonen er åpne. Hvis du prøver å umount /skole/tjener/home0, så sørg for at alle dine brukere er logget ut. Hvis det er mulig, så prøv å endre størrelsen med maskinen i runlevel 1.

Q: Jeg har endret størrelsen på partisjonen, men jeg ser ingen endring.

A: Dette høres ut som bug #439, løsningen er å huske å sjekke og reparere partisjonen som du ønsker å endre, før du prøver å endre den, bruk fsck -fy, deretter prøver du å endre størrelsen igjen, men ikke forsøk å endre den med mer enn 32M, bruk e2fsadm -L +32M.

Q: Etter at jeg har mounter partisjonen igjen, og maskinen starter, så blir den hengende, det siste jeg ser er NFS...... Hva skal jeg gjøre?

A: Den eneste løsningen jeg kjenner, er å skru maskinen av/på.Men dette problemet kunne ha vært unngått hvis du hadde brukt init 6, eller reboot etter at du var ferdig med å endre størrelsen på partisjonen.

5.4.2. Endre størrelsen på partisjonen /skole/tjener/home0

Dette er partisjonen hvor brukerenes hjemmeområde ligger.

Måten å gjøre det på er veldig lik måten man endrer partisjonen /usr, det er faktisk mye lettere fordi vi ikke trenger å gjøre det i runlevel 1, vi trenger heller ikke å bruke et annet skall. Jeg nevner kort og raskt rekkefølgen kommandoene brukes, les avsnitt [../driftbok.1.html#LV-USR Seksjon 5.4.1] for mer info.

  1. Logg inn som root, og gi alle dine brukere beskjed om å logge seg ut.

  2. Sjekk størrelsen på partisjonen,df -h /skole/tjener/home0

  3. Umount partisjonen, umount /skole/tjener/home0

  4. Sjekk og reparer filsystemet, fsck -fy /skole/tjener/home0

  5. Sjekk hvor mye ledig plass du har i volumgruppen, vgdisplay /dev/vg_data

  6. Endre størrelsen på partisjonene, her økes den med 400M, e2fsadm -L +400M /skole/tjener/home0

  7. Mount partisjonen, mount /skole/tjener/home0

  8. Sjekk størrelsen på partisjonen, df -h /skole/tjener/home0

  9. Hvis endringen ikke var vellykkede, så burde du lese avsnitt om hva du skal gjøre om det skjer, se avsnittet om /usr [../driftbok.1.html#LV-USR Seksjon 5.4.1]

5.4.3. Endre størrelsen på partisjonen /skole/backup

Dette er partisjonen som (i utgangspunktet) brukes av webmin-backup modulen.

Endringen av denne partisjonen foregår på samme måte som endringen av /skole/tjener/home0, se avsnitt [../driftbok.1.html#LV-HOME0 Seksjon 5.4.2]

Den spesifikke kommandoen (for økning på 600M) i dette tilfellet er

e2fsadm -L +600M /dev/vg_data/lv_backup



5.4.4. Endre størrelsen på partisjonen /var

Måten denne partisjonen endres på, er helt lik den som brukes for å endre /usr beskrevet i avsnitt [../driftbok.1.html#LV-USR Seksjon 5.4.1], bortsett fra at du ikke trenger å starte et skall. Men du er nødt til å også umounte partisjonen som inneholder swap-filene til tynnklientene,

umount /var/opt/ltsp/swapfiles

Den spesifikke kommandoen (for økning på 400M) i dette tilfellet er

e2fsadm -L +400M /dev/vg_system/lv_var



5.4.5. Endre størrelsen på partisjonen /var/opt/ltsp/swapfiles

Denne partisjonen inneholder de såkalte swap-filene tilhørende tynnklientene, med disse swap-filene så får hver tynnklient 32MB ekstra ram hver, [../driftbok.1.html#FTN.AEN1256 [11]][../driftbok.1.html#FTN.AEN1259 [12]]

Denne partisjonen endres på samme måte som /skole/tjener/home0, se avsnitt [../driftbok.1.html#LV-HOME0 Seksjon 5.4.2]

En fornuftig størrelse på denne partisjonen er da antall tynnklienter du har ganget med 32M hvis du bruker 32M store swap-filer. Hvis denne partisjonen er mindre en 32M x antall tynnklienter, så vil ikke alle dine tynnklienter starte.

Disse swap-filene blir plassert i katalogen /var/opt/ltsp/swapfiles, hvis det er nødvendig så kan disse slettes, de blir i såfall lagd pånytt når tynnklienten starter.

Den spesifikke kommandoen (for økning på 600M) i dette tilfellet er

e2fsadm -L +600M /dev/vg_system/lv_ltsp_swap



5.4.6. Legge inn et nytt logisk volum(lv)

Kanskje har du behov for enda et nytt logisk volum, f.eks til bilder og video. Hvis vi ønsker å ha et eget logisk volum til dette formålet, la oss kalle det /skole/video, og legge dette volumet inn i volum gruppa /dev/vg_data/lv_video

Sjekk først hvor mye plass du har med kommandoen vgdisplay /dev/vg_data, eventuelt kan du sjekke om du har mere plass i den andre volumgruppa vgdisplay /dev/vg_system

Først må vi lage monteringspunktet /skole/video

mkdir /skole/video

lvcreate -L 2000M -n lv_video vg_data

mke2fs -j /dev/vg_data/lv_video



Så må du legge til denne partisjonen i fila /etc/fstab så den blir automatisk mountet når maskinen startes. Hvis du har lagd lv_video i gruppa vg_data og ønsker å mounte den på /skole/video, så må du legge til denne linja i /etc/fstab 

/dev/vg_data/lv_video  /skole/video          ext3    defaults                0       2



Nå skal du ved å kjøre mount /skole/video få se din nye partisjon med kommandoen df -h

5.4.6.1. Legge inn det nye volumet i autofs

I Skolelinux bruker vi autofs for å eksportere partisjoner til maskiner som trenger dem, denne infoen ligger i LDAP-databasen. For at vårt nye logiske volum /skole/video skal bli eksportert til Arbeidstasjoner og andre Tynnklienttjenere, så må partisjonen legges til i LDAP, først lager vi en fil som inneholder den nødvendige informasjonen, deretter legger vi denne til i LDAP, lag fila /root/video.ldif med dette som innhold: 

dn: cn=video,ou=tjener,ou=skole,ou=Automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no

objectClass: top

objectClass: automount

cn: video

automountInformation: -rw,rsize=8192,wsize=8192,intr tjener:/skole/video

description: /skole/video mount point

/etc/init.d/slapd stop
slapadd -l /root/video.ldif
/etc/init.d/slapd start



I tillegg må denne partisjonen legges til i fila for eksportering, legg til følgende linje i fila /etc/exports 

/skole/video @allhosts(rw) 10.0.2.0/255.255.254.0(rw)

5.5. Redigere nettgrupper

En nettgruppe kan sammenliknes med en gjesteliste når du inviterer noen til fest. Du har laget gjestelista for å unngå ubudent besøk, for eksempel personer som kan finne på å stjele noe i jakkelommene i gangen. I et datanett er gjestene litt anderledes. Det er «Internett-verter». Det kan for eksempel være skrivere, tynnklienttjenere eller arbeidsstasjoner. Er disse vertene med på gjestelista, får alle i nettverket fordel av det. Alle andre holdes ute av dørvakta, som gjør den jobben helt automatisk.

En nettgruppe holder altså orden på gjestene, eller «vertene» som det heter på Internett-språket. En nettgruppe kan også holde orden på andre nettgrupper. Dette gir kraftig forenkling av administrasjonen av tilgangen til for eksempel Internett eller til en filtjener. Det er mye enklere å administrere grupper av verter enn å oppgi hver enkelt vert overalt.

Man må bruke nettgrupper riktig for å unngå ekstra administrasjon. Det blir fort vanskelig om du har opprettet nettgruppa «workstation-hosts» med navn på 250 arbeidsstasjoner. Da er det lurere å bruke undergrupper. Arbeidsstasjonene kan for eksempel grupperes inn i «compterlab01-hosts», «computerlab02-hosts», «teachers-hosts», osv. Du kan ha gruppa «workstation-hosts» som inneholder disse gruppene. Vi brukt engelske navn på nettgruppene i våre eksempler.

I framtida vil Skolelinux sannsynligvis bruke nettgrupper til flere ting. I dag brukes det for å hindre at utenforstående i å snoke i andres datafiler på filtjeneren.

5.5.1. Nettgruppemodulen

For å redigere nettgrupper, må du bruke Webmin. Modulen heter «Rediger nettgrupper» og ligger under «System»-arkfanen.

Figur 5-2. Oversikt over nettgrupper

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/netgroups_01_no.png

På en nyinstallert Skolelinux-tjener er følgende grupper lagt til:

ltsp-server-hosts:: Navn på alle tynnklienttjenerne i nettverket.printer-hosts:: Navn på alle printerne i nettverket.server-hosts:: Navn på alle tjenerne i nettverket. Først og fremst «tjener», men hvis du for eksempel flytter backup-tjenesten til en annen vert, fører du opp navnet på verten her.workstation-hosts:: Alle gruppene med arbeidsstasjoner eller alle arbeidsstasjonene i et lite nettverk.all-hosts:: Denne gruppa inneholder ingen verter, men alle andre grupper.

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/important.gif

Navngiving av nettgrupper

Merk hvordan alle navnene ender på «-hosts». Dette er for å gjøre det enklere å skille mellom forskjellige grupper der de måtte oppstå. Vi anbefaler at du navngir gruppene dine etter samme prinsipp.

5.5.2. Legge verter til en nettgruppe

Trykk i lista på den nettgruppa du vil endre. Du får opp et nytt vindu som viser verter, undergrupper, nettgrupper som kan legges til som undergrupper og et område for å legge til nye verter.

Figur 5-3. Legge verter til en nettgruppe

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/netgroups_04_no.png

Skriv inn vertsnavnet i tekstboksen for hver vert du vil legge til i gruppa.

Hvis du krysser av i boksen for «Test om vertsnavnene er gyldige», vil hvert vertsnavn testes. Kun gyldige vertsnavn vil legges til. Merk at dette kan gjøre prosessen tregere.

Hvis du krysser av i boksen for «Test om vertsnavnene kan brukes av filtjeneren», vil hvert vertsnavn testes, og kun de som kan brukes av filtjeneren legges til. Merk at dette kan gjøre prosessen tregere.

Trykk på «Legg til» for å legge vertene til nettgruppa. Du vil få det samme vinduet igjen, men nå med de nye vertene i lista.

Figur 5-4. Nye verter lagt til i nettgruppa

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/netgroups_05_no.png

Trykk på «Tilbake» når du er ferdig med å redigere nettgruppa. Husk å lagre endringene.

5.5.3. Lagre endringene

Gå tilbake til gruppeoversikten når du er ferdig med å gjøre endringer. Legg merke til handlingene i handlingskøen. Når du er ferdig med å redigere gruppene, skriver du inn LDAP-passordet og trykker på «Utfør handlinger». Endringene sendes til katalogtjeneren, og du får opp et nytt vindu som viser svarene til katalogtjeneren. Hvis handlingen var vellykket, svarer katalogtjeneren med «Success».

Du kan slette handlinger du angrer på. Marker handlingen du vil fjerne i handlingskøen og trykk på «Fjern markerte handlinger». Handlinger som avhenger av fjernede handlinger vil ikke utføres. Hvis du for eksempel fjerner handlingen «Legg til nettgruppa "computerlab01-hosts"» vil ikke handlingen «Legg til verten (dhcp123, dhcp124, dhcp125) til "computerlab01-hosts"» utføres.

Figur 5-5. Endringene lagres

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/netgroups_07_no.png

5.5.4. Legge til ny nettgruppe

Skriv inn navnet på gruppa i «Navn»-feltet i «Ny gruppe»-området og trykk på «Opprett». Navnet må være mellom 9 og 40 tegn.

Figur 5-6. Legge til ny nettgruppe

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/netgroups_02_no.png

Nettgruppa listes nå sammen med de andre gruppene. Legg merke til at det legges en handling til i handlingskøen.

Figur 5-7. Ny gruppe lagt til

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/netgroups_03_no.png

5.5.5. Legge til en en undergruppe

Trykk på nettgruppa du vil legge til undergrupper i i gruppeoversikten. Hvis du vil legge «computerlab01-hosts» som undergruppe til «workstation-hosts», trykker du på «workstation-hosts».

Figur 5-8. Legge til en en undergruppe

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/netgroups_08_no.png

Velg gruppa du vil legge til som undergruppe og trykk på «Legg til markerte grupper». Merk at gruppa listes i «Undergrupper»-lista.

Figur 5-9. Undergruppe lagt til

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/netgroups_09_no.png

Husk å lagre når du er ferdig med endringene.

5.5.6. Slette en nettgruppe

Marker nettgruppene du vil slette i gruppeoversikten og trykk på «Fjern markerte grupper».

Husk å lagre når du er ferdig med endringene.

5.5.7. Fjerne verter fra en nettgruppe

Trykk på nettgruppa du vil endre i gruppeoversikten, marker vertene du vil fjerne og trykk på «Fjern markerte verter».

Husk å lagre når du er ferdig med endringene.

5.5.8. Fjerne en undergruppe

Trykk på nettgruppa du vil endre i gruppeoversikten, marker undergruppene du vil fjerne og trykk på «Fjern markerte undergrupper».

Husk å lagre når du er ferdig med endringene.

5.6. Oppsett av tynnklienter

Det er en rekke ting forbundet med en tynnklient som kan spesialtilpasses for hver enklet tynnklient

Alle disse opsjonene spesifiseres i fila /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf, men dine tynnklienter må være låst mot en IP-adresse i fila /etc/dhcpd-skolelinux.conf

5.6.1. Lage oppstartsdiskett for vanlige (ikke PXE-kort) nettverkskort

Jeg anbefaler bruk av PXE-nettverkskort, men hvis det ikke er mulig, så må man bruke vanlige nettverkskort og oppstartsdisketter. Disse diskettene finner du ferdig lagdd og klare til nedlasting fra nettstedet [

http://rom-o-matic.com/ rom-o-matic.com], i skrivende stund er det versjon 5.0.11 som anbefales.

Det er to ting du skal gjøre:



5.6.2. Låse tynnklienter med MAC-adresse til et IP-nummer.

For at du skal kunne spesialtilpasse dine forskjellige tynnklienter, så må du kunne identifisere dem, skille dem fra hverandre. Dette gjøres ved hjelp av tynnklientens nettverkskort og den unike MAC-adressen alle nettverskkort har.

De fleste nettverkskort har MAC-adressen påskrevet et eller annet sted, men ikke alle, det står da ofte noe sånt som 0000864A585A, eller 00-00-86-4A-58-5A, eller 00:00:86:4A:58:5A, dette er tall i 16-talls systemet. Hvis det ikke står noe på kortet, så kan du ta en titt i fila /var/log/syslog, der vil tynnklientens MAC-adresse bli registert når den forsøker å starte. Samtidig som tynnklienten starter, så kan du se på hva som blir logget med kommandoen

tail -f /var/log/syslog 

Jan  4 19:04:44 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPDISCOVER from 00:00:86:4a:58:5a via eth1

Jan  4 19:04:44 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPOFFER on 192.168.0.201 to 00:00:86:4a:58:5a via eth1

Jan  4 19:04:45 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPREQUEST for 192.168.0.201 from 00:00:86:4a:58:5a via eth1

Jan  4 19:04:45 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPACK on 192.168.0.201 to 00:00:86:4a:58:5a via eth1

Nå som du vet hva MAC-adressen er, så kan du skrive den inn i fila /etc/dhcpd-skolelinux.conf, f.eks 

host ltsp010 {

        hardware ethernet     00:00:86:4a:58:5a;

        fixed-address         192.168.0.10;

        #filename              "/tftpboot/lts/vmlinuz-2.4.19-ltsp-1";

        filename              "/tftpboot/lts/pxelinux.0";

        #option option-128     e4:45:74:68:00:00;

        #option option-129     "NIC=3c509";

    }



Etter at du nå har skrevet inn MAC-adresse, så må du restarte dhcp-serveren, det gjøres med kommandoen

/etc/init.d/dhcp restart

Husk at et "#" foran en linje i fila /etc/dhcpd-skolelinux.conf betyr at denne linja er en kommentar. Her har jeg satt et kommentartegn foran linja 

#filename              "/tftpboot/lts/vmlinuz-2.4.19-ltsp-1";

filename              "/tftpboot/lts/pxelinux.0";

Andre valg du kan gjøre for hver enkelt tynnklient i denne fila er å aktivere (dvs fjerne kommentartegnet) foran 

option option-128     e4:45:74:68:00:00;

option option-129     "NIC=3c509";

5.6.3. Spesialtilpassing av tynnklienter

I fila /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf har man muligheten til å spesialtilpasse hver enkelt tynnklient, men også å gjøre tilpasninger som gjelder alle på en gang.

Her ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at det allerede finnes et stort dokument, oversatt til norsk av Ragnar Wisløff, som tar for seg hvordan man setter opp tynnklienter, ''ltsp.org'' se i menyen Documentation.

Jeg nevner i korte trekk de viktigste endringer man kan gjøre i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf, og anbefaler alle å lese dokumentasjonen som finnes på [

http://www.ltsp.org http://www.ltsp.org]

5.6.3.1. Printer tilkoblet tynnklient

For å spesifisere at du har en printer tilkoblet på parallellporten på en tynnklient, må følgende linjer legges til i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf : 

[ltsp050]

PRINTER_0_DEVICE =/dev/lp0

PRINTER_0_TYPE   =P

5.6.3.2. Seriel mus

Legg til følgende i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf hvis du har en serielmus (kobles til COM-port) 

[ltsp051]

X_MOUSE_PROTOCOL    = "Microsoft"

X_MOUSE_DEVICE      = "/dev/ttyS0"

X_MOUSE_RESOLUTION  = 400

X_MOUSE_BUTTONS     = 2

X_MOUSE_EMULATE3BTN = Y



5.6.3.3. Hjulmus

Legg til følgende i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf hvis du har en scrollmus 

[ltsp052]

X_MOUSE_PROTOCOL   = "IMPS/2"

5.6.3.4. Diskettstasjon

Legg til følgende i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf hvis ønsker å bruke diskettstasjonen på denne tynnklienten 

[ltsp053]

RCFILE_01=floppyd

5.6.3.5. Skjermkort driver

Noen skjermkort lar seg ikke konfigurere automatisk, dette gjelder spesielt eldre skjermkort. Det kan da ofte være nødvendig å måtte spesifikt angi hvilken skjermkortdriver som skal benyttes, noen ganger er det også nødvendig å spesifisere at en eldre versjon av XFree86 skal brukes. F.eks så må man bruke en eldre versjon av XFree86 på maskiner av typen Compaq Deskpro 4000, for denne typen skjermkort må vi legge til følgende linjer i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf 

[ltsp054]

XSERVER=XF86_SVGA



5.6.3.6. Skjermoppløsning

Det er noen ganger ønskelig å bruke en annen oppløsning enn 1024x768 som er standard på tynnklienter. Det er ikke alle skjermkort som klarer en slik oppløsning, det ser også litt rart ut på 14" og 15" skjermer, der passer 800x600 mye bedre. Disse linjene i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf gjøre dette mulig 

[ltsp060]

X_MODE_0=800x600



5.7. Virker nettverkskortene?

Med kommandoen

ifconfig 

tjener:~# ifconfig

eth0      Link encap:Ethernet  HWaddr 00:04:75:81:AA:78

          inet addr:10.0.2.2  Bcast:10.0.3.255  Mask:255.255.254.0

          UP BROADCAST RUNNING MULTICAST  MTU:1500  Metric:1

          RX packets:27892 errors:0 dropped:0 overruns:0 frame:0

          TX packets:26194 errors:0 dropped:0 overruns:0 carrier:0

          collisions:5 txqueuelen:100

          RX bytes:23495725 (22.4 MiB)  TX bytes:2810447 (2.6 MiB)

          Interrupt:11 Base address:0xdc00


eth1      Link encap:Ethernet  HWaddr 00:04:75:81:AA:FD

          inet addr:192.168.0.254  Bcast:192.168.0.255  Mask:255.255.255.0

          UP BROADCAST RUNNING MULTICAST  MTU:1500  Metric:1

          RX packets:1976176 errors:0 dropped:0 overruns:26 frame:0

          TX packets:2271670 errors:0 dropped:0 overruns:0 carrier:0

          collisions:0 txqueuelen:100

          RX bytes:486381910 (463.8 MiB)  TX bytes:1131449472 (1.0 GiB)

          Interrupt:10 Base address:0xe000


lo        Link encap:Local Loopback

          inet addr:127.0.0.1  Mask:255.0.0.0

          UP LOOPBACK RUNNING  MTU:16436  Metric:1

          RX packets:44174 errors:0 dropped:0 overruns:0 frame:0

          TX packets:44174 errors:0 dropped:0 overruns:0 carrier:0

          collisions:0 txqueuelen:0

          RX bytes:11789085 (11.2 MiB)  TX bytes:11789085 (11.2 MiB)

Hvis det du ser ligner på det over, men så kommer du allikevel ikke på nett, så kan det komme av at du må gjøre noe med DNS-oppsettet ditt. Ta en titt på avsnitt i dokumentasjonen på Coyote Linux, [../driftbok.1.html#COYOTE-ISP Seksjon 3.13].

5.8. Administrasjon av pakker.

For å installere pakker, så trenger vi å definere fra hvor vi ønsker å hente dem, hvor er vårt pakke-reservoar.

Vi definerer vårt pakke-reservoar i fila /etc/apt/sources.list

Formatet på linjene i denne fila følger en helt bestemt syntaks. Hvis du skriver en linja feil, så vil du få en ganske grei feilmelding når du forsøker å oppdatere databasen over tilgjengelige pakker, den vil gi klar beskjed om hvilken linja i fila som er feil. I denne fila så signaliserer man ved hjelp av et nummertegn "#" på begynnelsen av linja at dette er en kommentar, dvs denne linja "hoppes" det over. Denne måten å "kommentere ut" er typisk i de fleste konfigurasjonsfiler i Linux, andre varianter er ";" og "//".

Vi kan jobbe med administrasjonen av pakker enten via kommandolinja, eller ved hjelp av en eller annen grafisk applikasjon, som f.eks KPackage [../driftbok.1.html#KPACKAGE Seksjon 9.6], eller Webmin [../driftbok.1.html#WEBMIN Seksjon 9.1]

En rask introduksjon til bruken av kommandolinja for å jobbe med administrasjonen av pakker gies i dette avsnittet. 

deb ftp://ftp.skolelinux.no/debian/ woody main contrib non-free

deb ftp://ftp.skolelinux.no/debian-non-US/ woody/non-US main contrib non-free

deb ftp://ftp.skolelinux.no/skolelinux/ woody local

Disse linjene inneholder info om fra hvor vi vil hente våre pakker.

Hvis man legger inn nye linjer i denne fila, så må man oppdatere databasen som inneholder info om hva som er tilgjengelig.

Se [../driftbok.1.html#SOURCES.LIST Kapittel 10] for andre linjer man kan legge inn og hente pakker fra.

5.8.1. Oppdater databasen med info om tilgjengelige pakker.

Utvalget av tilgjengelige pakker endrer seg hele tiden, det kommer nye pakker, pakker kommer i nyere versjoner osv. Det er derfor nødvendig å sørge for at databasen som inneholder informasjonen om pakkene hele tiden er ajour. Det gjøres med kommandoen

apt-get update



Gjør det til en god vane å alltid kjøre denne kommandoen før du oppgradere eller legger inn nye pakker.

5.8.2. Oppgradere samtlige installere pakker til en nyere versjon

|| Noen ganger så vil du se en endringdmelding(Changelog) som gjelder de pakkene du er i ferd med å installere/oppgradere, som f.eks {{{ kdeaddons (4:3.1.0-4) unstable; urgency=low

Samtlige pakker som allerede finnes installert, lar seg oppgradere til en eventuelt nyere versjon med kommandoen

apt-get upgrade



http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Noen ganger kan det være veldig kjekt å vite hva som faktisk kommer til å skje før man starter en oppgradering av alle installerte pakker, kan hende passer det ikke der og da å starte nedlastingen av flere store pakker, kanskje kan det vente til det er mer båndbredde ledig. Ved å først kjøre apt-get upgrade -s så vil ingenting skje, da simuleres en oppgradering. Hvis det kommer frem for mye info på skjermen, så kan du prøve apt-get upgrade -s|more Hvis det ser greit ut, så tar du bort "-s"

Det såkalte pipe-tegnet, "|" befinner seg (som oftest) rett under tastene F1 og ESC på tastaturet.

5.8.3. Oversikt over hvilke pakker som er installert

Oversikt over installerte pakker får du med

dpkg -l|more

5.8.4. Lete etter en bestemt pakke

Hvis du ikke husker navnet på en pakke, så kan du søke gjennom databasen med

apt-cache search <pakkenavn>

apt-cache search <pakkenavn>|more



Krokodilletegnene, < og > skal ikke brukes, det er kun her i eksempelet at de brukes.

5.8.5. Vise tilgjengelig informasjon om en pakke.

Kommandoene

apt-cache showpkg <pakkenavn>

apt-cache policy <pakkenavn>

5.8.6. Installere en pakke

Når vi har funnet den pakken vi ønsker å installere, så gjøres det med

apt-get install <pakkenavn>

apt-get install <pakkenavn> -s



5.8.7. Fjerne en installert pakke

For å finne den aktuelle pakken vi ønsker å fjerne, så bruk de tidligere nevnte kommandoene for å finne navnet på pakken

Når vi vet hva pakken heter, så fjernes den enkelt med kommandoen

apt-get remove <pakkenavn>

apt-get remove <pakkenavn> -s



5.8.8. Installer en helt bestemt versjon av en pakke

Når man installerer en pakke med kommandoen

apt-get install <pakkenavn>

apt-get install <pakkenavn>=eldre_versjons_nummer



Hvis jeg synes at en eldre versjon av backup modulen i Webmin er bedre, så vil jeg ved å kjøre

apt-cache showpkg webmin-slbackup 

tjener:~# apt-cache showpkg webmin-slbackup

Package: webmin-slbackup

Versions:

0.0.7-1(/var/lib/apt/lists/ftp.skolelinux.no_skolelinux_dists_woody_local_binary-i386_Packages)

(/var/lib/apt/lists/ftp.skolelinux.no_skolelinux_dists_woody-test_local_binary-i386_Packages)

(/var/lib/dpkg/status)

0.0.6-1(/var/lib/apt/lists/ftp.skolelinux.no_skolelinux_dists_woody-test_local_binary-i386_Packages)


Reverse Depends:

  education-main-server,webmin-slbackup

  task-skolelinux-server,webmin-slbackup

Dependencies:

0.0.7-1 - webmin (0 (null)) perl (0 (null)) libcgi-application-perl (0 (null)) 

libhtml-template-perl (0 (null)) libexpect-perl (2 1.15) slbackup (2 0.0.5-1)

0.0.6-1 - webmin (0 (null)) perl (0 (null)) libcgi-application-perl (0 (null)) 

libhtml-template-perl (0 (null)) libexpect-perl (2 1.15) slbackup (2 0.0.5-1)

Provides:

0.0.7-1 -

0.0.6-1 -

Reverse Provides:

Hvis jeg ønsker å installere versjon 0.0.6-1, så gjøres det med kommandoen

apt-get install webmin-slbackup=0.0.6-1



5.8.9. Installere en pakke ved hjelp av '''dpkg'''

Noen ganger så vil man laste ned en pakke manuelt fra et sted, f.eks fra hjemmesiden til Opera, da får man en såkalt .deb-pakke liggende på sitt hjemmeområde. For å installere den, bruker man

dpkg -i <pakkenavn>

dpkg --no-act -i <pakkenavn>



5.8.10. Lete igjennom filer som installeres fra en bestemt pakke

Noen ganger er det kjekt å vite hvilke filer som kommer fra en bestemt pakke, du får en oversikt med

dpkg -L <pakkenavn>



5.8.11. Finne hvilken pakke en fil kommer fra

Hvis du ønsker å vite fra hvilken pakke en bestemt fil kommer fra, så vil

dpkg -S <filnavn>

5.8.11.1. Pakke ut filer fra en pakke, uten å installere den.

Det kan hende at du har ved en feil slettet en viktig systemfil, og at du kanskje ikke har backup av den den, hva da? Hvis du med kommandoen

dpkg -S <filnavn>

Først må du få tak i den aktuelle .deb-pakken, når du har gjort det så kan du f.eks plassere den i katalogen /tmp, deretter pakker du ut filene som ligger i den med kommandoen

dpkg -X <pakkenavn> /tmp

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Pakk aldri ut pakken direkte i /-katalogen!

5.8.12. Eget lokalt speil med deb-pakker.

Det finnes enkelte pakker jeg ofte installerer, og som jeg noen ganger skulle ønske jeg hadde sluppet å måtte hente fra Internett hver gang, selv om apt-get gjør det å installere fra nettet veldig behagelig, så kan nok dessverre ikke apt-get øke hastigheten på min internett-forbindelse. Men, jeg kan bruke apt-get til å lage mitt eget speil av de pakkene jeg har lastet ned, slik at jeg i fremtiden når jeg neste gang vil installere disse pakkene, så vil apt-get hente pakkene som jeg allerede har lastet ned, det går fort.

mkdir /var/www/dpkg
cp /var/cache/apt/archives/*.deb /var/www/dpkg
cd /var/www/
dpkg-scanpackages dpkg /dev/null | gzip -9c > dpkg/Packages.gz

Deretter må en ny linje i /etc/apt/sources.list legges til 

deb file:///var/www dpkg/

5.9. Installer ønskede/nødvendige ekstra pakker

5.10. Kvotesystem på harddiskplass

5.10.1. Stoppe fila .xsession-error fra å fylle hele harddisken

Det hender noen ganger at et program "slår seg vrang" og begynner å skrive enorme mengder med feilmeldinger til fila .xsession-errors på brukerens hjemmeområde. Noen program, spesielt GIMP har den egenskap at det er istand til å på noen få minutter å lage en så stor .xsession-erros at hele harddisken blir full, med det resultat at alt slutter å virke, da må root-brukeren inn på Hovedtjeneren og først finne denne fila, deretter slette den. Dette er ikke spesielt trivelig, eller ønskelig i en skolehverdag.

Derfor, selv om en slik feilmeldingsfil som .xessions-errors sikkert er nyttig å ha for å diagnostisere problemer, så er den mer til ugang i skolehverdagen, derfor velger vi å velge bort denne egenskapen, det gjør vi ved å omdirigere alle meldinger som ellers ville ha blitt skrevet til denne fila, rett til søpplebøta /dev/null.

Ved å endre på noen linjer i fila /etc/X11/Xsession, sett et kommentartegn(#) foran disse linjene, på denne måten: 

#ERRFILE=$HOME/.xsession-errors

#

## attempt to create an error file; abort if we cannot

#if touch $ERRFILE 2&gt; /dev/null &amp;&amp; [ -w $ERRFILE ]; then

#  chmod 600 "$ERRFILE"

#elif ERRFILE=$(tempfile 2&gt; /dev/null); then

#  if ! ln -sf "$ERRFILE" "${TMPDIR:=/tmp}/xsession-$USER"; then

#    message "Xsession: unable to symlink \"$TMPDIR/xsession-$USER\" to" \

#             "\"$ERRFILE\"."

#  fi

#else

#  errormsg "Xsession: unable to create X session log/error file.  Aborting."

#fi

#

#exec &gt; "$ERRFILE" 2&gt;&amp;1

errfile="/dev/null"

exec &gt; "$errfile" 2&gt;&amp;1

Kapittel 6. Etter at installasjonen er ferdig-II

6.1. Legge til en skriver, på en tynnklient

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Før du prøver å legge til en skriver i Skolelinux, egentlig bør du faktisk gjøre det før du kjøper en skriver, så sjekk på sidene til ''linuxprinting.org'' om din skriver er støttet ut-av-boksen med Linux. Hvis din skriver er klassifisert som "paperweight", så kast den, eller bruk den som dørstopper.

Oppskrift, sette opp skriver på tynnklient

6.2. Muliggjøre bruk av diskett på en tynnklient

Hent pakken ltsp_floppy fra [

http://prdownloads.sourceforge.net/ltsp/ltsp_floppyd-3.0.tar.gz?download http://prdownloads.sourceforge.net/ltsp] pakk den ut og kjør install-scriptet. Deretter legger du inn linja RCFILE_01 = floppyd i fila /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf for hver tynnklient du vil ha floppyaccsess på, eller legg den under [Default] hvis du vil at alle skal ha det. Dette er et eksempel hvor alle tynnklienter har mulighet for lokal bruk av diskettstasjon. 

[Default]

        SERVER             = 192.168.0.254

        XSERVER            = auto

        X_MOUSE_PROTOCOL   = "PS/2"

        X_MOUSE_DEVICE     = "/dev/psaux"

        X_MOUSE_RESOLUTION = 400

        X_MOUSE_BUTTONS    = 3

        USE_XFS            = Y

        XkbLayout          = no

        SEARCH_DOMAIN      = intern

        X_MOUSE_EMULATE3BTN = Y

        LOCAL_APPS         = N

        RUNLEVEL           = 5

RCFILE_01 = floppyd


drive a: file="$DISPLAY" remote 1.44m mformat_only

for dir in /skole/tjener/home0/*; do cp /tmp/.mtoolsrc $dir/; chown --reference=$dir $dir/.mtoolsrc; done



Da skal alle mapper som ligger på /skole/tjener/home0 ha fått fila .mtoolsrc, pluss at eierskapet på fila settes likt den som eier mappen, ellers hadde fila vært eid av root.

Husk også å gjøre følgende endringer i fila /etc/devfs/perms, forandre linja (fra 0660 til 0666) 

REGISTER ^floppy/.*         PERMISSIONS root.floppy 0660

REGISTER ^floppy/.*         PERMISSIONS root.floppy 0666



Som grafisk program anbefaler jeg MToolsFM, apt-get install mtoolsfm. Det finnes andre, som f.eks Konqueror, men den har noen små bugs forbundet med floppy på tynnklienter. Ulempen med å ha en slik .mtoolsrc fil liggende på hjemmeområdet, er at man da ikke helt uten videre får tilgang til floppy fra Hovedtjener og Arbeidsstasjoner. Jeg har kun tynnklienter, så jeg har ikke sett på en løsning på det, men det burde ikke være vanskelig å løse dette.(Se avsnitt [../driftbok.1.html#MTOOLS-WORKSTATION Seksjon 6.2.2])

6.2.1. Bruk av MToolsFM

MToolsFM finner du i menyen under K-meny->verktøy->Debian

Figur 6-1. MToolsFM oppstartsbilde

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX32.png

Dette er bilde som møter deg når du starter MToolsFM, husk å ha en diskett i diskettstasjonen når du starter MToolsFM.

MToolsFM har to vinduer, vanligvis viser det ene vinduet innholdet på disketten(a:), og det andre innholdet på harddisken(Harddisk). I dette eksempelet er vinduet til venstre innholdet på disketten, og vinduet til høyre innholdet på harddisken. Man kan selv velge hva som skal være hva ved å benytte seg av funksjonen for å bytte, denne finne oppe i hjørnene.

Man markerer den filen man ønsker å jobbe med ved å venstreklikke på filnavnet, da blir den markert, og man bruker så knappene for å flytte filer frem og tilbake, disse knappene befinner seg midt i mellom vinduene, og er merket med "Copy". Ved å høyreklikke på filnavn/katalognavn så får man opp flere valg.

Figur 6-2. Valgmuligheter

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX34.png

6.2.2. `.mtoolsrc` både på tynnklient og arbeidsstasjon

Ved hjelp av et lite triks.

Sørg for at alle brukere som skal kunne bruke diskett på både tynnklienter, og arbeidsstasjoner har denne fila floppycheck.sh i Autostart-katalogen, .kde/Autostart, se avsnitt [../driftbok.1.html#LTSP-FLOPPY Seksjon 6.2] og [../driftbok.1.html#SPRE-DESKTOP Seksjon I.4]

Denn fila floppycheck.sh skal se slik ut 

            CLIENT=`echo $DISPLAY | tr 0-9 "-" | sed -e s/-.*//`

            if [ $CLIENT = "ltsp" ]; then

              echo 'drive a: file="$DISPLAY" remote 1.44m mformat_only' &gt;

            ~/.mtoolsrc

            else

              echo 'drive a: file="/dev/floppy/0" 1.44m mformat_only' &gt;

            ~/.mtoolsrc

            fi

Husk å gjøre dette scriptet kjørbart med

chmod 755 .kde/Autostart/floppycheck.sh



6.3. Muliggjøre bruk av USB-penn på en tynnklient

Det lønner seg å sørge for at den aktuelle tynnklienten får de nødvendige drivermoduler lastet, legg til disse linjene i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf 

[ltsp043]

MODULE_01          = "usb-uhci"

MODULE_02          = "usb-storage"

MODULE_03          = "sd_mod"

RCFILE_02 = usbpen

cp /opt/ltsp/i386/etc/rc.d/floppyd /opt/ltsp/i386/etc/rc.d/usbpen 


#

# First, since floppyd runs as nobody, make /tmp world accessible.

#


chmod 777 /tmp


#

# Second, probe for the floppy

#

modprobe usb-storage

insmod usb-storage


#

# Third, make the floppy world accessible.

#

mknod /dev/sda b 8 0

mknod /dev/sda1 b 8 1

chmod 666 /dev/sd*


#

# Finally, start floppyd.

#

floppyd -d /dev/sda1

Se [../driftbok.1.html#USBPENWORKSTATION Seksjon H.6] for hvordan dette er mulig på en vanlig Hovedtjener, Arbeidsstasjon eller Tynnklientjener.

6.3.1. Feilmelding av typen mtools_skip_check=1

Med noen typer usb-penner vil du se en feilmelding av typen 

Total number of sectors not a multiple of sectors per track!

Add mtools_skip_check=1 to your .mtoolsrc file to skip this test

6.4. Lyd på tynnklienter

Kapittel 7. Spesialtilpassning for dine brukere

Det finnes mange ting du kan gjøre for dine brukere, slik at deres opplevelse av å jobbe med en Skolelinux-maskin blir overlegen alt de kjenner fra før, tro meg.

7.1. Bestemme hvilke kataloger brukerene skal ha

I utgangspunktet får alle dine brukere to kataloger opprettet når de blir opprettet 

drwxrwx---        klaus klaus    priv

drwxrwxr-x        klaus klaus    pub

Hvis du ikke er komfortabel med ideen om at dine brukere skal forstå meningen med en lukket (priv) og en åpen katalog (pub) på sitt hjemmeområdet, så kan du selv endre på dette. Du kan enten låse katalogene på toppnivå etter at brukerene er opprettet chmod 700 /skole/tjener/home0/*, eller åpne dem litt chmod 711 /skole/tjener/home0/*

Hvis du ønsker at dine brukere skal få flere kataloger lagd når de opprettes, f.eks katalogene matematikk, norsk, tysk, fransk, så kan dette ordnes ved å endre litt på fila /usr/share/webmin/ldap-users/createhomedir, ved å legge til disse linjene: 

# Lag katalog relatert til faget matematikk

mkdir "$homedir/matematikk"

chmod 0770 "$homedir/matematikk"


# Lag katalog relatert til faget norsk

mkdir "$homedir/norsk"

chmod 0770 "$homedir/norsk"


# Lag katalog relatert til faget tysk

mkdir "$homedir/tysk"

chmod 0770 "$homedir/tysk"


# Lag katalog relatert til faget fransk

mkdir "$homedir/fransk"

chmod 0770 "$homedir/fransk"



7.2. Bestemme hvordan programmenyen skal se ut.

Vi har et lite "luksusproblem" i Skolelinux, vi har ikke for få program installert, men for mange. Mange av programmene er ikke nødvendige for alle brukerene, de er bare i veien og bidrar til å gjøre ting uoversiktlig.

Heldigvis finnes det måter å avgjøre hvordan menyen til en bestemt gruppe av brukere skal se ut. Det finnes et program i Skolelinux som gjør denne jobben for oss på en enkel måte, det heter kschoolmenu, og du finner det i menyen under K-meny->Preferanser->System->Tilpassede K-menyer

||<tablestyle="width:100%"> http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/tip.gif || Du kan også starte kschoolmenu fra kommandolinja med kommandoen {{{ '''kcmshell kschoolmenu'''



Lage tilpassede menyer.

Resultatet blir liggende i /var/lib/kschoolmenu, den kan du hvis du ønsker også redigere for hånd. Hvis du har flere maskiner, og ønsker å ha denne samme menyen på dem alle, så er en rask måte å få det til å kopiere filene fra /var/lib/kschoolmenu

Figur 7-1. kschoolmenu, start

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/19-45.png



Dette er kschoolmenu slik den møter deg når du har startet den. Du ser to vinduer, i det til venstre ser du utvalget av program du kan ha i menyen, og til høyre ser du menyen som du holder på å lage. Mellom dem ser du to piler, disse brukes for å flytte program til/fra menyen din.

Figur 7-2. kschoolmenu, add meny

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/18-45.png



Her velger du hva denne menyen skal hete, i dette tilfellet heter den meny1, husk at du må lage en gruppe med samme navn, og legge alle de aktuelle brukerene inn i denne gruppen for at de skal få denne menyen, se [../driftbok.1.html#WLS Seksjon 8.3] for hvordan dette lettest gjøres.

7.3. Automatisk start av program ved innlogging.

Det er enkelte program som dine brukere sikkert bruker hver eneste gang de logger seg på, kanskje flere. Da er det greit å slippe å starte disse manuelt, og heller la dem starte automatisk ved innlogging. Dette gjøres ved å kopiere inn snarveien til programmet inn i katalogen .kde/Autostart som ligger på brukerens hjemmeområde.

En lett måte å få tak i disse snarveiene på er å først "dra" dem fra K-menyen ved å holde venstre museknapp inne og så "slippe" dem på bakgrunnen, og da velge "Kopier hit". Da har du en såkalt snarveifil liggende i katalogen Desktop, disse kopierer du så inn i katalogen .kde/Autostart, da vil disse programmene automatisk starte når brukeren logger inn.

7.4. Beskjed til alle ved pålogging.

Det finnes et program, xmotd - message-of-the-day browser som gjør det mulig å vise frem innholdet i en fil når en bruker logger seg på systemet, dette kan være nyttig når du f.eks ønsker å informere om en ny skriver, planlagt nedetid osv.

Hvis du ikke har xmotd installert, så må du installere dette

apt-get install xmotd

Legg til disse linjene i fila /etc/X11/Xsession 

xmotd  -popdown 25 -geometry 500x500 /usr/local/motd \

-xrm "*title.label: Dagens beskjed" -always

Ta en titt på manualsiden til xmotd for en beskrivelse av de andre valgene, fra kommandolinja man xmotd

7.4.1. Beskjed til en bestemt bruker ved pålogging.

Det er noen ganger nødvendig&ønskelig å gi en bestemt bruker en beskjed ved innlogging, f.eks når brukeren har brukt mye plass på harddisken. Dette gjøres ved å legge til noen linjer i fila /etc/X11/Xsession 

if [ -e "/usr/local/beskjed/$USER" ]; then

exec /usr/X11R6/bin/xmessage -file /usr/local/beskjed/$USER &amp;

fi

7.5. Gi beskjed til alle brukere som er pålogget

Hvis du har en maskin hvor du har installert både Hovedtjener og tynnklienttjener, så kan du med et lite perl-script gi alle dine påloggede brukere en beskjed.

7.6. Automatisk innlogging av en bruker

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Dette er ikke sikkerhetsmessig lurt, men veldig kjekt f.eks hvis du har et Skolelinux nettverk hjemme, og du er eneste bruker. Vær klar over at denne brukeren blir logget rett inn uten at det blir spurt om passord.

Det er mulig å automatisk logge inn en bestemt bruker på en bestemt tynnklient når den blir skrudd på. Det gjøres i file /etc/kde2/kdm/kdmrc, der legges følgende linjer til: 

[X-ltsp010:0-Core]

AutoLoginEnable=true

AutoLoginUser=klaus

[X-ltsp058:0-Core]

AutoLoginEnable=true

AutoLoginUser=susanna

Avansert bruk av autoinnlogging Muligheten til å logge inn presoner uten å måtte taste inn brukernavn og passord er veldig kjekt når man skal stressteste en Skolelinux installasjon, ved å lage en rekke testbrukere som man setter opp med autoinnlogging, så kan man få et overblikk over hvordan systemet oppfører seg med mange brukere innlogget samtidig, hvis man kombinerer dette med automatisk start, se [../driftbok.1.html#AUTOSTART Seksjon 7.3] av flere tyngre applikasjoner som f.eks gimp, OpenOffice, Mozilla, kstars så vil testen bli enda mere realistisk.

7.6.1. Automatisk utfylling av brukernavn i innlogginsboksen

Hvis du har en tynnklient plassert et sted for alltid den ene samme personen logger på, f.eks inne på et kontor, så er det kanskje greit for denne brukeren å slippe å skrive inn sitt brukernavn, bare sitt passord. Ved å legge til følgende linjer i fila /etc/kde2/kdm/kdmrc 

[X-ltsp059:0-Greeter]

PreselectUser=Default

DefaultUser=perbart

7.7. Sette opp skrivebord, menylinjer, osv likt for alle når brukeren blir opprettet.

Noen synes kanskje at utseende på "skrivebordet" som følger med Skolelinux ikke er helt optimalt. Kanskje ønsker du at alle brukerene skal ha et annet bakgrunnsbilde, andre ikoner på skrivebordet, andre ikoner på meny- og verktøylinjer i KDE. Da hadde det jo vært kjekt om dette kunne ordnes slik at alt dette ble gjort en-gang-for-alle, på en enkel måte.

Hemmeligheten ligger i å plassere de filene du vil at alle brukere skal få når de opprettes, i korrekt katalog, i dette tilfellet så er det katalogen /etc/skel. Hvis dine brukere allerede eksistere så se [../driftbok.1.html#LTSP-FLOPPY Seksjon 6.2] og [../driftbok.1.html#SPRE-DESKTOP Seksjon I.4].

Alt som plasseres i katalogen /etc/skel blir kopiert til brukerens hjemmeområde når brukeren opprettes. F.eks hvis en fil test.txt plasseres der, så vil den bli lagt på hjemmeområdet med riktige rettigheter og eierskap.

Det vi ønsker er at alle i utgangspunktet skal få et forhåndsdefinert oppsett av bakgrunn, skrivebord, menylinje osv i KDE. Måten dette gjøres på er å lage en mal-bruker, kall denne brukeren f.eks mal, se [../driftbok.1.html#WLS Seksjon 8.3] for hvordan en bruker opprettes. Logg inn som denne brukeren, sett så opp ting på den måten du vil ha det, og kopier så katalogen som inneholder alle relevante KDE konfigurasjons filer inn i /etc/skel. KDE konfigurasjons filene ligger i katalogenene under .kde

Alt du ser i ditt KDE skrivebordsmiljø er en innstilling i en eller annen KDE konfigurasjonsfil. F.eks så er egenskapane til bakgrunnssnarveiene dine bestemt i fila Desktop/et-eller-annet.desktop, f.eks er dette et utdrag av innholdet i snarveien til OpenOffice.org Writer 

[Desktop Entry]

Comment=

Exec=/usr/bin/oowriter

Icon=ooo_writer.xpm

Name=OpenOffice.org Writer

ServiceTypes=

Type=Application

7.7.1. Kicker, nederste menylinje

Figur 7-3. kicker

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/41-45.png

En annen viktig katalog for slike KDE konfigurasjonsfiler er .kde/share/config, her ligger omtrent alle konfigurasjonfilene til KDE programmer, den kjekkeste å vite noe om er fila .kde/share/config/kickerrc som bestemmer hvordan menylinja nederst i ditt skjermbilde skal se ut.

7.7.2. Ikoner på skrivebordet, bakgrunnen

Hva som ligger på skrivebordet av ikoner og andre typer snarveier, bestemmes av hva som ligger i katalogen Desktop. Alt som legges i katalogen /etc/skel/Desktop havner derfor på skrivebordet til alle nye brukere. Kopier snarveier som du ønsker at alle skal ha inn i denne katalogen, se [../driftbok.1.html#SPRE-DESKTOP Seksjon I.4] for hvordan slike .desktop-filer kopieres.

Kapittel 8. Daglig drift av Skolelinux nettverket med Webmin

8.1. Passordet til Webmin

Under installasjonen av Skolelinux, se [../driftbok.1.html#PASSWD Figur 4-13] så oppgir du et passord. Dette passordet er utgangspunktet for 3 forskjellige passord, et av dem bruker du når du logger deg på Webmin, de 2 andre er root-passordet og LDAP-passordet. For å endre Webmin-passordet, går du inn i [

https://tjener.intern:10000/acl/edit_user.cgi?user=root Webmin Users], der velger du Password Set to.. og skriver inn ditt nye Webmin-passord.

8.2. Backup

Det er inkludert en backup modul i Webmin, den finner du under fanen "Servers" og "Skolelinux Backup", eller [

https://tjener.intern:10000/slbackup https://tjener.intern:10000/slbackup]

Figur 8-1. Webmin servers

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/01-45.png



Dette er stedet i Webmin hvor du finner slbackup.

Figur 8-2. slbackup, general

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/02-45.png



slbackup har 5 operasjonsmoduser;



Figur 8-3. slbackup, backup details

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/03-45.png



Her angir du når (klokkeslett) du ønsker at backup skal finne sted, det vil da skje hver dag til det tidspunktet.

slbackup expert-tips Det går an å sette slbackup til å ta backup oftere enn en gang per dag, det gjøres ved å endre /etc/cron.d/slbackup.

Figur 8-4. slbackup, backup details, client

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/04-45.png



Her konfigurer du hvilke maskiner du ønsker å ta backup av. Du spesifiserer den aktuelle ip-adressen, samt hvilke kataloger du ønsker å ta backup av, du setter her også hvor lenge du skal ta vare på backupen.

Figur 8-5. slbackup, backup details, server

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/05-45.png



Her setter du opp hvordan maskinen som skal utføre backup skal oppføre seg. Det viktigste her er hvor backupen skal legges. I utgangspunktet er lvm-partisjonen /skole/backup valgt som backup-partisjon, se avsnitt [../driftbok.1.html#LVM-BACKUP Seksjon 5.4.3]. Men det er ingenting i veien for at du setter inn en ekstra harddisk, og kjører backup til denne istedenfor.

Den observante leser vil legge merke til at vi plasserer backupen på samme harddisk som vi tar backup av. Dumt? Det gir mening hvis vi tar backup som en ektraservice ovenfor brukerene, de har det med å slette feil fil. Det er selvsagt dumt å legge backupen på den samme harddisken som vi tar backup av hvis harddisken går i stykker, da er det lurere å sette opp en maskin med profilen Arbeidsstasjon, se [../driftbok.1.html#ARBEIDSSTASJON Seksjon 2.5], og på den sette inn noen skikkelig store harddisker, installere slbackup og bruke den som en rein backup-maskin.

Figur 8-6. slbackup, restore

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/06-45.png



Hva godt er vel et backupverktøy hvis man ikke kan hente tilbake filer som har blitt slettet? Ved å velge "Restore" får man muligheten til å velge fra hvilken maskin man ønsker å hente ut fra, samt hvilken fil eller hel katalog man ønsker å hente ut, man kan også velge å hente ut alt som er tatt backup av på den aktuelle maskinen.

Figur 8-7. slbackup, restored files

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/11-45.png



Når du har valgt fra hvilken maskin du ønsker å hente ut din backup, så vil du få ytterligere flere valg, blant annet kan du velge fra hvilken dato/klokkeslett du ønsker å hente ut din backup, du kan også velge hvor du vil ha dem plassert, i utgangspunktet så plasseres de i katalogen /tmp/&lt;maskinnavn&gt;.

At filene som hentes ut blir plassert i katalogen /tmp/&lt;maskinnavn&gt; er lurt. Alt som plassers i denne katalogen blir slettet når maskinen rebooter, dessuten det å plassere dem der, i denne midlertidige katalogen forhindrer at du ved et uhell overskriver feil filer. Etter at du har hentet ut de filene du trenger, så må du gå inn i denne katalogen, /tmp/&lt;maskinnavn&gt;, og med en filbehandler, se [../driftbok.1.html#KONQUEROR Seksjon 9.4], hente ut de filene du ønsker.

Figur 8-8. slbackup, Maintenance

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/12-45.png



Ved å velge "maintenance" får du muligheten til å slette gammel backup som du ikke lenger har bruk for, eller plass til.

Figur 8-9. slbackup, SSH keys

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/13-45.png



For at du skal kunne ta backup over nett fra andre maskiner, uten å hver gang bli spurt om et passord, så blir istedenfor SSH satt opp på en slik måte at du kun skriver inn passordet en gang.

8.2.1. Sammenligne forskjellige versjoner av samme fil

Hvis du har "ødelagt" formatet på en fil, f.eks /etc/dhcpd-skolelinux, men vet at du har en backup av denne fila som er i orden, da kan du bruke et av flere program for å sammenligne de forskjellige versjonene. Hvis du har valgt å restore, så vil den gamle versjonen av fila /etc/dhcpd-skolelinux bli plassert i katalogen /tmp/&lt;maskinnavn&gt;/etc/dhcpd-skolelinux. Det følger med et kommandolinjebasert program for å se på forskjellen mellom filer, det heter diff, og brukes på denne måten

diff /tmp/<maskinnavn>/etc/dhcpd-skolelinux /etc/dhcpd-skolelinux



Jeg har i dette eksempelet to versjoner av fila dhcpd-skolelinux, den ene inneholder en feil, den mangler to }-parenteser. Dette er resultatet av å kjøre kommandoen diff på de to filene: 

klaus@tjener:~$ diff /etc/dhcpd-skolelinux.conf /tmp/tjener/etc/dhcpd-skolelinux.conf

217c217

&lt;     }

---


&gt;

225c225

&lt;     }

---

&gt;

apt-get install mgdiff

Figur 8-10. mgdiff

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/mgdiff.png



8.2.2. Egen dedikert backupserver

Ved å f.eks sette opp en maskin med profilen "Arbeidsstasjon", [../driftbok.1.html#ARBEIDSSTASJON Seksjon 2.5], og på denne legge inn Webmin og slbackup, så kan man rask sette opp en meget brukervennlig og kraftig backup-maskin.

apt-get install slbackup webmin-slbackup

Ved å legge til flere clienter, se [../driftbok.1.html#SL-DETAILS Figur 8-3], ved å fylle inn ip-nummeret til den maskinen du ønsker å ta backup av, f.eks så er ip-nummeret til "Hovedserveren" 10.0.2.2

Vær klar over at det å ta backup over nettverket kan ta lang tid, det bør derfor gjøres utenom kontortid/skoletid.

8.2.3. slbackup fra kommandolinja

Det finnes kommandoer som kan kjøres fra kommandolinja, så slipper man å starte en Webmin og en nettleser. 

Liste tidspunkt det finnes backup fra (lokalt og eksternt):

 rdiff-backup --list-increments /skole/backup/tjener

 rdiff-backup --list-increments backup.intern::/skole/backup/tjener


Liste filer i en gitt backup ('--list-at-time now' gir siste):

 rdiff-backup --list-at-time 2004-02-22T01:30:02-04:00 /skole/backup/tjener/etc/ltsp/


Restore filer fra en gitt tid ('--restore-as-of now' gir siste):

 rdiff-backup --restore-as-of 2004-02-22T01:30:02-04:00 /skole/backup/tjener/etc/dhcpd.conf /tmp/dhcpd.conf

8.3. Brukeradministrasjon

All brukeradministrasjon foregår ved hjelp av Webmin,''https://tjener.intern:10000/ldap-users''

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Den versjonen av brukeradministrasjonssystemet jeg omtaler her er i ferd med å bli byttet ut med et helt nytt ett. Vi omtaler brukeradministrasjonssystemet som wls (webmin-ldap-skolelinux).

Figur 8-11. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/24-45.png

Figur 8-12. File import

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/25-45.png

Formatet på denne fila blir da 

Per;Eriksen;meny1;123456

Kurt;Schill;meny1;274585

Max;Bareber;meny1;183849

Figur 8-13. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/26-45.png



Figur 8-14. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/27-45.png



Figur 8-15. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/28-45.png



Figur 8-16. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/30-45.png



Figur 8-17. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/31-45.png



Figur 8-18. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/32-45.png



Figur 8-19. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/33-45.png



Figur 8-20. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/35-45.png



Figur 8-21. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/36-45.png



Figur 8-22. Brukeradministrasjon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/38-45.png



8.3.1. Endring av brukerens passord

Brukerene kan selv endre sine passord, så lenge de ikke har et som virker. Ved å starte programet kdepasswd som de finner i K-meny->Verktøy->Bytt Passord

Figur 8-23. kdepasswd, gammelt passord

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/kdepasswd1.png

Figur 8-24. kdepasswd, nytt passord

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/kdepasswd2.png

Figur 8-25. kdepasswd, vellykket.

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/kdepasswd4.png

Figur 8-26. kdepasswd, for langt passord

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/kdepasswd3.png

8.3.2. Bytte ldap-admin passordet

For å kunne gjøre endringer i LDAP, som f.eks legge til brukere, bytte passord osv, så må man oppgi et passord, dte såkalte ldap-admin passordet. Dette passordet lages underveis i installasjonen, se [../driftbok.1.html#PASSWD Figur 4-13]. Dette passordet er et av 3 administrative passord, de andre to er webmin-passordet, se [../driftbok.1.html#WEBMIN-PASSWD Seksjon 8.1] og root-passordet, se [../driftbok.1.html#PASSWD Figur 4-13].

LDAP-admin passordet byttes fra kommandolinja med denne kommandoen

ldappasswd -x -ZZ -D cn=admin,ou=people,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -W cn=admin,ou=people,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -S 

ldappasswd -x -ZZ -D cn=admin,ou=people,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -W 

cn=admin,ou=people,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -S

New password:

Re-enter new password:

Enter bind password:

Result: Success(0)



8.3.3. Direkte redigering av filene i LDAP-databasen.

Ved å utføre kommandoen

slapcat -l /root/bruker.ldif

/etc/init.d/slapd stop

/etc/init.d/slapd start



Denne fila /root/bruker.ldif kan du redigere ved hjelp av din favoritt teksteditor, f.eks kedit [../driftbok.1.html#KEDIT Seksjon 5.1]

I denne fila kan du forandre på brukernavn, hjemmeområder, grupper osv, det samme som når du bruker brukeradministrasjonsmodulen i Webmin, [../driftbok.1.html#WLS Seksjon 8.3], fordelen med en slik ldif-fil er at du kan endre på flere ting på en gang. Det er også denne fila du bruker hvis du en gang må reinstallere og vil bruke de samme brukernavn og passord om igjen, litt kjedelig å måtte dele ut 1000 nye brukernavn og passord.

8.3.3.1. Legge inn den gamle LDAP-databasen i en ny installasjon

Noen ganger må man bare reinstallere, for å minske ulempen for brukere så er det fint for dem å slippe å få nye passord og brukernavn. Hvis du har en aktuell ldif-fil fra LDAP, så kan du legge denne inn i den nye installasjonen, og dine brukere vil kunne fortsette å bruke sine gamle brukernavn og passord.

Oppskrift på videreføring av LDAP database

8.3.4. Hvordan starte med en ny "frisk" LDAP-database?

Noen ganger kommer man i den situasjonen at noen har eksperimentert litt for mye med diverse konfigurasjoner, kanskje så mye at det enkleste hadde vært å reinstallere.

Hvis det skjer med LDAP, så finnes det en enklere måte å "begynne fra start" enn å reinstallere hele systemet. Det vi kan gjøre er å slette den LDAP-databasen vi har som ikke lenger funkerer slik vi ønsker, og deretter legge inn en ny og ubrukt, i samme tilstand som den var rett etter installasjonen, dette innebærer at alle dine nåværende brukere vil bli slettet.

Det første du bør gjøre er å ta en kopi av den LDAP-databasen du har nå, uansett om den virker eller ikke.



8.4. Programadministrasjon

Det finnes flere metoder for å administrere programmer i Skolelinux, en av dem er fra kommandolinja med apt-get og dpkg, se avsnitt [../driftbok.1.html#APT-GET Seksjon 5.8], en annen er med Webmin.

Kapittel 9. Konfigurasjon/bruk av de mest brukte program.

9.1. webmin

Webmin er stedet hvor du med din nettleser kan styre hele Skolelinux.

Du finner webmin ved å peke din nettleser til [

https://tjener.intern:10000/ https://tjener.intern:10000]

9.2. OpenOffice.org

Dere finner OOo i K-meny->OpenOffice.org->OpenOffice.org Writer

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/tip.gif

OOo kan også startes fra kommandolinja med kommandoen oowriter.

9.2.1. Første og andre gangs start av OOo

Figur 9-1. OOo, ekstern adressebok

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX47.png



Første gang dere starter OOo så vil den spørre dere hva slags ekstern adressebok dere har, her kan dere trygt velge "Avbryt"

Figur 9-2. OOo, registrering

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX50.png

Andre gang dere starter OOo så vil den spørre dere om dere vil registrere dere som brukere av OOo, her kan dere for enkelthetens skyld velge "Registrer aldri"

9.2.2. Personlig innstilling av OOo

Det første som lønner seg er å sette opp OOo på den måten som du selv foretrekker. OOo har et hav av forskjellige innstillinger, alt fra farge på knappene, til hva de forskjellige knappene gjør når du trykker på dem.

Alle disse innstillingene ligger under Verktøy->Innstillinger.

Figur 9-3. OOo, innstillinger

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX48.png

Mens du er inne i innstillinger, ta en titt på de andre mulighetene du har, blant annet å sette opp KMail som ditt epost program, ønsket nettleser, dette gjøres under OpenOffice.org->Eksterne programmer

Figur 9-4. OOo, eksterne programmer

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX51.png

Det er flere nyttige ting du kan gjøre her, f.eks under OpenOffice.org->Last inn/lagre->Generelt så har du muligheten til å sette opp OOo slik at den alltid lagrer et dokument i enten OOo-formatet, eller i et annet format, f.eks Microsoft Word 97/2000/XP

OOo har 3 menylinjer, den til venstre kalles "Hovedverktøylinje", den aller øverste (den som inneholder skriver-symbolet) kalles "Funksjonslinje", men den under der igjen (den som har understreking og kursiv) kalles "Objektlinje"

9.2.3. Bruk av OOo

Figur 9-5. OOo, verktøylinjer

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX49X.png

9.2.4. Eksport direkte til PDF-format

Det er ofte kjekt å kunne produsere noe skriftelig for andre, uten at de skal ha muligheten til å endre på innholdet, det er også hyggelig å kunne sende fra seg et dokument uten å måtte forvente at mottageren har OpenOffice eller MS Word. Formatet som muligjør dette er pdf. I kommende versjon av OpenOffice, versjon 1.1, så er muligheten for å konvertere til pdf-formatet gjort mulig ved å trykke på en knapp, slik som her:

Figur 9-6. Print direkte til pdf-format

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/OOopdf.png

Start OpenOffice.org Printer Administration, velg Ny Skriver, så Koble til PDF-konvertering, velg så Standarddriveren, marker så den lange linjen som inneholder /usr/bin/gs, velg deg en målkatalog, f.eks pdf, husk at denne katalogen må eksistere, det er hit pdf-filene du eksporter havner. Deretter setter du et navn på denne skriveren, det som foreslås i utgangspunktet er greit.

9.2.4.1. PDF-konvertering til alle.

Hvis du nå finner ut at alle dine brukere skal få tilgang til en slik PDF-konverterer, uten at de må tråkkle seg gjennom en slik lang og omstendig konfigurasjon, så kan du gjøre det for dem. Start med å logge deg inn som en eksempel-bruker, her kaller vi han test, hvis din heter noe annet, så må du bytte ut test med det brukernavnet du bruker. Konfigurer og sett opp en pdf-konverterer, med målkatalog lik pdf. resultatet av dette blir en ny OpenOffice-konfigurasjonsfil, plassert i /skole/tjener/home0/test/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf, innholdet i denne fila er 

[PDF-konvertering]

Printer=SGENPRT/PDF-konvertering

DefaultPrinter=0

Location=

Comment=

Command=/usr/bin/gs -q -dNOPAUSE -sDEVICE=pdfwrite -sOutputFile="(OUTFILE)" -

Features=pdf=/skole/tjener/home0/test/pdf

Copies=1

Scale=0

Orientation=Portrait

PSLevel=0

ColorDevice=0

ColorDepth=24

MarginAdjust=0,0,0,0

PPD_PageSize=A4

PerformFontSubstitution=true

SubstFont_Arial=Helvetica

SubstFont_Times New Roman=Times

SubstFont_Cumberland=Courier

SubstFont_Timmons=Times

SubstFont_Helmet=Helvetica

SubstFont_Thorndale=Times

SubstFont_Albany=Helvetica

SubstFont_Courier New=Courier

Du kan enten "dele" ut denne fila til alle dine brukere ved hjelp av et par enkle skripts, eller du kan da en titt på filene som ligger i katalogen /usr/lib/openoffice/share, det er mulig å endre disse etter dine behov, men det lønner det seg å gjøre før dine brukere starter OpenOffice første gang.

Her vil jeg isteden vise de kommandoene jeg nylug brukte for å sette opp pdf-konvertering for alle mine brukere, automatisk.

Etter å ha først satt opp denne pdf-konvetereren for min bruker test, så kopiere jeg den reulterende fila til alle mine brukere:

for dir in /skole/tjener/home0/*;do cp /skole/tjener/home0/test/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf $dir/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf;chown --reference=$dir $dir/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf;done

cd /skole/tjener/home0
for dir in *;do perl -pi.bak -e "s/test/$dir/" $dir/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf;chown --reference=$dir $dir/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf;done

for dir in /skole/tjener/home0/*;do mkdir $dir/pdf;chown --reference=$dir $dir/pdf;done



Merkat det her ligger mange muligheter for morsome ting som f.eks å sørge for at alle brukere får katalogen pdf opprettet når brukeren opprettes i Webmin, samt andre spennede ting som at de alle får denne pdf-konvertereren automatisk satt opp når de starter OpenOffice første gang, se [../driftbok.1.html#PRIV-PUB Seksjon 7.1],men mer om det en annen gang.

9.3. Kmail

Figur 9-7. KMail ikonet

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/kmail.png

Dere finner KMail i K-meny->Internet->KMail

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/tip.gif

Dere kan også få frem K-meny ved å trykke på ALT+F1



Det første som møter dere er dette skjermbilde:

Figur 9-8. KMail oppstartsbilde

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX35.png

Det første vi må gjøre er å sette opp KMail slik at vi kan sende og motta epost. Dette gjøres ved å gå inn i Innstillinger->Oppsett av KMail...

Her får vi opp en rekke menyvalg til venstre, vi begynner med "Identitet"

Figur 9-9. KMail Identitet

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX36.png

Her fyller vi inn korrekt info i feltene Navn, Organisasjon, Epostadresse, Svaradresse og om ønskelig Signatur.

Figur 9-10. KMail Nettverk

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX37.png



Så må vi klargjøre KMail for sending og mottaking av epost. Gå inn i valget Nettverk. Litt avhengig av hvordan din internettleverandør videresender din mail, f.eks SMTP, så må du velge sendmail, eller fylle ut navnet på din SMTP-tjener.

Figur 9-11. KMail Ny konto, pop3

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX38.png



Deretter må du legge til en konto, slik at du kan hente din mail. Dette gjør du ved å velge Innkommende e-post->Legg til...

Her fyller du inn riktig info på Navn (hva du selv ønsker å kalle denne kontoen), Brukernavn, Passord, Vert, Port (er som oftest 110).

Det som viktig å ta stilling til her, er hvorvidt man ønsker at passordet skal lagres i en fil (i klartekst), eller om man ikke ønsker det, og da må taste inn passordet hver gang man henter epost, det siste er det sikreste, og ofte å anbefale. Det neste man må ta stilling til er hvorvidt man ønsker å kun hente en kopi av eposten, eller hente eposten og så slette den fra tjeneren, hvis man velger den første (ikke slette) så vil tjeneren fylles opp med epost, selv om du sletter den lokalt i KMail.

Figur 9-12. KMail Ny konto, imap

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX42.png



En annen type konto er imap. Her må du også fylle inn riktig info på Navn (hva du selv ønsker å kalle denne kontoen), Brukernavn, Passord, Vert, Port (er som oftest 143), hvis det er uklar hva de forskjellige feltene betyr, så kan du trykke på "hjelp" for å få opp utfyllende hjelpetekster.

Figur 9-13. KMail, bekreft før sending

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX39.png



Hvis man ønsker å måtte bekrefte før man sender en mail, så settes det et kryss i denne boksen. Du vil da måtte bekrefte at du virkelig vil sende mailen, noe som ofte kan være kjekt hvis man tilfeldigvis kommer borti Send-knappen.

Figur 9-14. KMail, Sikkerhetsinnstillinger

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX40.png



Ofte får man epost i form av en html-fil (som ikke hører hjemme andre steder enn på Internett), typisk fra Outlook. Disse er filene innebærer en viss sikkerhetsrisiko, men å velge å foretrekke ren tekst fremfor HTML kan noen ganger være litt brysomt, med et kryss her blir det lettere å se på bilder som sendes som epost.

Figur 9-15. KMail, Forskjellige innstillinger

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX41.png



Her har man muligheten til å velge å tømme papirkurven når KMail avsluttes, eller å holde den under en viss grense. Man kan her også velge å få en kjekk melodi avspilt når man får epost.

9.3.1. Bruk av KMail

Figur 9-16. KMail, menylinje

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX43.png



Her er noen av knappene inaktive, det ser man ved at de er litt svakere, og det går ikke an å klikke på dem, det er fordi de ikke gir noen mening i denne situasjonen. De som er aktive og er tydelig, gir mening. Ved å trykke på bildet av en postkasse med en blå pil som peker nedover, så vil man hente epost fra epost-tjeneren. Ved å trykke på bildet av et blankt ark, så starer man å skrive en ny epost.

Figur 9-17. KMail, ny epost

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX45.png



Ved å trykke på det blanke arket, eller å gå inn i menyen Melding->Ny melding... så vil man få opp en annen menylinje. Det viktigste her er bildet av en binders, ved å trykke på den så åpnes filbehandleren, og man kan da velge å legge ved en fil som et vedlegg. Binders symboliserer vedlegg. Det andre viktige her er bildet av en konvolutt med en blå pil som peker oppover, ved å trykke på den så vil man sende eposten avgårde.

Figur 9-18. KMail, epostmenylinje

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX45X.png



Figur 9-19. KMail, mappe-menylinje

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX46.png



9.3.2. Automatisk start og henting av epost ved innlogging.

Det er mulig å sette opp KDE til å starte KMail automatisk, samt hente epost, når man logger seg på. Dette gjøres ved å kopiere snarveien til KMail inn i .kde/Autostart, se avsnitt [../driftbok.1.html#AUTOSTART Seksjon 7.3]

Ved å endre litt på snarveisfila KMail.desktop, så kan man få KMail til også å sjekke epost når den startes. Fila KMail.desktopinneholder en linje som sier noe om med hva slags opsjoner KMail skal startes 

Exec=kmail -caption "%c" %i %m



Ved å endre denne til 

Exec=kmail -caption "%c" %i %m -check

9.4. Konqueror, filbehandler

Dere finner filbehandleren i K-meny->Hjemmekatalog

Din hjemmekatalog er den delen av harddisken hvor dine filer ligger lagret, symbolet for din hjemmekatalog er bildet av et hus.

Filbandleren er faktisk en nettleser ved navn Konqueror, men i nåværende versjon så egner den seg ikke spesielt bra som nettleser, mens den er en fremragende filbehandler.

Figur 9-20. Filbehandler, hjem ikon

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/driftbok/images/SLX52.png



Noe jeg syns er kjekt er å "se" hva det er som er i mine filer, ved å gå inn i Vis->Forhåndsvisning og der sette en hake foran f.eks "bilder", så vil ting bli litt mer oversiktlig.

Nye kataloger/mapper lages ved å høyreklikke et sted i bakgrunnen i filbehandleren, da får man opp en meny, i den velger man da "Lag ny" og "katalog". Hvis man vil flytte en fil inn i en katalog, så kan man enten simpelthen "dra" den bort til den aktuelle katalogen ved å holde venstre museknapp inne, og slippe den oppi katalogen, eller man kan høyreklikke på filen og velge Klipp ut, deretter gå inn i den aktuelle katalogen og der velge Lim inn

Noen ganger kan det være kjekt å ha en oversikt over innholdet i to forskjellige kataloger samtidig, dette er mulig ved å velge Vindu->Delt visning venstre/høyre. Da kan man lett flytte filer på en oversiktlig måte mellom kataloger.

9.5. KSirc

9.6. kpackage

9.7. gimp

9.8. Opera

9.9. Mozilla

Den versjonen av Mozilla som offisielt følger med Debian Woody/Skolelinux er versjon 1.0, den lar seg installere med kommandoen

apt-get install mozilla 

deb http://www.backports.org/debian stable all

apt-get install mozilla

9.9.1. Acrobat Reader som plugin i Mozilla/Konqueror

Ved å ha linja 

deb ftp://ftp.nerim.net/debian-marillat/ stable main

apt-get install acroread-plugin

9.9.2. Legge inn plugin for å se NRK-tv og andre filmsnutter på nett.

Du trenger å legge inn avspilleren mplayer først, deretter legger du inn en såkalt plugin som starter mplayer i nettleseren når det trengs. mplayer legger du inn ved å se på avsnittet [../driftbok.1.html#MPLAYER Seksjon 10.2]. Pluginen heter mplayerplug-in og kan lastes ned fra ''mplayerplug-in''. Etter at du har lastet ned fila, så må du pakke den ut, og kompilere den selv. Alt dette står forklart på nettsiden, men jeg gjentar det her.

tar -xzvf mplayerplug-in-1.2.tar.gz
cd mplayerplug-in
./configure
make
cp mplayerplug-in.so /usr/lib/mozilla/plugins

Det kan hende at aktuelle versjonen av mplayerplug-in ikke er 1.2, men en annen, da må du bytte ut 1.2 med det aktuelle versjonsnummeret.

9.9.3. Macromedia Flash Player plugin i Mozilla

Denne pakken kommer fra samme sted som mplayer og Acrobat Reader, nemlig ftp.nerim.net, sørg for at denne linja er aktiv i fila /etc/apt/sources.list. Deretter er det bare å installere denne med

apt-get install flashplayer-mozilla



9.10. kstars

9.11. kgeo

Kapittel 10. Nyttige program som ikke følger med på Skolelinux cd'en

10.1. Acrobat reader

Ved å legge til linja 

deb ftp://ftp.nerim.net/debian-marillat/ stable main

De aktuelle pakkene å installere er da 

tjener:~# apt-cache search acrobat

acroread - Adobe Acrobat Reader: Portable Document Format file viewer

acroread-debian-files - Debian specific parts of Adobe Acrobat Reader

acroread-plugin - Adobe Acrobat(R) Reader plugin for mozilla / konqueror

apt-get install acroread acroread-debian-files acroread-plugin



10.2. Mplayer

Dette er en suveren multimediaavspiller, med den kan du spille dvd, avi, mpeg, vmw, osv

Dette programmet følger ikke med Skolelinux, det må lastes ned, for å muliggjøre dette må følgende linje legges til i fila /etc/apt/sources.list 

deb ftp://ftp.nerim.net/debian-marillat/ stable main

'''apt-get update'''

'''apt-get install mplayer'''



Du kan selvsagt også bruke din favoritt pakkebehandler, som f.eks [../driftbok.1.html#KPACKAGE Seksjon 9.6], eller [../driftbok.1.html#WEBMIN Seksjon 9.1]

Tillegg C. Sømløs integrering av av Mac OS X maskiner

Det finnes noen mål i L97 som lettest lar seg oppfylle ved hjelp av en Mac OS X maskiner, spesielt innen Kunst og Håndverk. Det er derfor kjekt om slike maskiner kan integreres i det øvrige Skolelinuxnettverket, samme passord/brukernavn og hjemmområde.

Jeg brukte [

http://developer.skolelinux.no/dokumentasjon/IKT-bok.html#AEN892 IKT-driftshåndbok for Skolelinux] som utgangspunkt, med følgende endringer:



Tillegg D. Softwareraid i Skolelinux

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Dette kan lett gå galt, med tap av alt du har på diskene! Du er advart! DETTE VIKER IKKE HELT OPTIMALT.

Dette er en kjap og "upolert" oppskrift for software raid i Skolelinux



Tillegg E. KDE3.X i Skolelinux

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/warning.gif

Husk at det er KDE2 som gjelder i Skolelinux, bruker du KDE3 så er du på egen hånd.

E.1. KDE3.X i Skolelinux

For å KDE3.1 inn i Skolelinux må en linje legges til i /etc/apt/sources.list, se [../driftbok.1.html#APT-GET Seksjon 5.8] 

deb http://download.kde.org/stable/3.1.5/Debian stable main

apt-get update
apt-get install kdebase



Få ikke panikk når du ser at en hel haug med pakker kommer til å bli fjernet, det er helt normal at det skjer når du prøver å legge inn kde3 i Skolelinux, husk dette er ikke å anbefale. 

tjener:~# apt-get install kdebase

Reading Package Lists... Done

Building Dependency Tree... Done

The following extra packages will be installed:

  ark artsbuilder efax enscript gv kalarm kappfinder kate kbabel kcalc kcharselect kcontrol kcron kdebase-bin kdebase-data

  kdebase-kio-plugins kdelibs-bin kdelibs-data kdelibs4 kdepasswd kdepim-libs kdeprint kdesktop kdewallpapers kdf kdict kdm kedit kfind

  kfloppy kgeo kghostview khelpcenter kicker kiconedit klipper kmail kmenuedit kmid kmidi kmix kmplot knode knotes konq-plugins konqueror

  konqueror-nsplugins konsole korganizer kpackage kpager kpaint kpersonalizer kruler kscd kscreensaver ksirc ksmserver ksnapshot ksplash

  kstars ksysguard ksysguardd ktip ktouch kview kwin libart-2.0-2 libarts1 libartsc0 libasound1 libdb4.0 libglib2.0-0 libkdenetwork2

  libkonq4 libmad0 libmimelib1 libpng3 libqt3-mt libsensors1 noatun noatun-plugins poster psutils quanta timidity

The following packages will be REMOVED:

  education-thin-client-server education-workstation kbear kchart kdebase-crypto kdebase-doc kdebase-libs kdelibs3 kdelibs3-bin

  kdelibs3-crypto kdelibs3-cups kformula kio-fish kivio klogic koffice koffice-libs kontour koshell kpm kpresenter krecord kschoolmenu

  kspread kugar kword libarts libarts-mpeglib libkdenetwork1 libkmid libkonq3 noteedit timidity-patches

The following NEW packages will be installed:

  efax enscript gv kalarm kappfinder kcontrol kdebase-bin kdebase-data kdebase-kio-plugins kdelibs-bin kdelibs-data kdelibs4 kdeprint

  kdesktop khelpcenter kicker klipper kmenuedit konqueror-nsplugins kpager kpersonalizer ksmserver ksplash ksysguard ksysguardd ktip kwin

  libart-2.0-2 libarts1 libartsc0 libasound1 libdb4.0 libglib2.0-0 libkdenetwork2 libkonq4 libmad0 libpng3 libqt3-mt libsensors1 poster

  psutils timidity

45 packages upgraded, 42 newly installed, 33 to remove and 37  not upgraded.

Need to get 60.2MB of archives. After unpacking 1927kB will be freed.

Do you want to continue? [Y/n]



E.1.1. KDE3.2 i Skolelinux

For å KDE3.2 inn i Skolelinux må en linje legges til i /etc/apt/sources.list, se [../driftbok.1.html#APT-GET Seksjon 5.8] 

deb http://download.kde.org/stable/3.2/Debian stable main

apt-get update
apt-get install kdebase

E.2. KDE3.1 på tynnklientene

For at tynnklienter skal virke så må følgende endres: I fila /etc/kde3/kdm/kdmrc 

[Xdmcp]

Enable=true

Willing=/etc/kde3/kdm/Xwilling

Xaccess=/etc/kde3/kdm/Xaccess

*                                       #any host can get a login window



Tillegg F. Kompilering av egne program

Tillegg G. Egen oppstartslogo på tynnklientene

Når tynnklientene booter så ser du en hel haug med "krytiske" meldinger fyke over skjermen, sånn trenger det ikke å være. For tynnklienter som booter med oppstartsdiskett så kan man lage sin egen oppstartslogo, dvs du får opp et bilde, f.eks av deg selv, med en liten forløpsindikator. Dette er den beste metoden for å lære elevene at de ikke skal skru av tynnklientene :-)

Tillegg H. Ekstra eksternt tilbehør

H.1. Digitalt fotokamera

H.2. Digitalt videokamera

H.3. Skanner

H.4. Leselist

H.5. CD/DVD

H.5.1. CD-brenner

Hvis man f.eks har lastet ned en ny versjon av Skolelinux og ønsker å få denne over på en cd, så er det greit å kunne gjøre det på en maskin med Skolelinux

Det første du må gjøre er å finne ut "hvor" cdbrenneren din befinner seg, kommandoen

dmesg|grep hd 

hdc: CD-RW CRX100E, ATAPI CD/DVD-ROM drive

Cdbrennerens plassering må angis i GRUB, se [../driftbok.1.html#GRUB Figur 4-10] sørg for at oppstartslinja du bruker i GRUB inneholder plasseringen til cdbrenneren, slik som dette 

kernel          /boot/vmlinuz-2.4.24-1-k7 root=/dev/hda1 ro hdc=ide-scsi

Deretter må vi legge til noen linjer i fila /etc/modules.confl, legg til disse linjene på slutten av fila, pass på at plasseringen stemmer med din maskin 

# SCSI Emulation

alias scd0 sr_mod                # load sr_mod upon access of scd0

alias scsi_hostadapter ide-scsi  # SCSI hostadapter emulation

options ide-cd ignore=hdc # if /dev/hdc is your CD-Writer ignore=hdc



H.5.2. DVD-spiller

For å kunne spille krypterte dvd-filmer, så trengs noen ekstra pakker, legg til denne linja i /etc/apt/sources.list 

deb http://download.videolan.org/pub/videolan/debian woody main

H.6. USB-penn

Det finnes flere typer USB-penner, de oppfører seg litt ulikt.

USB-penn oppskrift

Se [../driftbok.1.html#USBPEN Seksjon 6.3] for hvordan dette er mulig å få til på en tynnklient.

H.6.1.

H.7. Smarttech Touchboard

Et touchboard er en stor trykksensitiv tavle, som samme med en videokanon gjør det mulig å stå oppe "ved tavla" å trykke og skrive på den, omtrent som av vanlig tavle.

For å få Smarttech Touchboard til å fungere må SMART Board software lastes ned og installeres. Siste aktuelle versjon er SMART Board software version 8.0.0, den lastes ned fra [

Programmet som lastes ned heter Linux_SMART_Board_Software.bin, for å installere det må det gjøres kjørbart

chmod 755 Linux_SMART_Board_Software.bin

./Linux_SMART_Board_Software.bin



Tavlen kobles som oftest til datamaskinen via seriellporten, /dev/tts/0 rettighetene på denne porten er i utgangspunktet 

klaus@tjener:~/SLX/slx$ stat /dev/tts/0

  File: "/dev/tts/0"

  Size: 0               Blocks: 0          IO Block: 1024   Character Device

Device: 6h/6d   Inode: 347         Links: 1     Device type: 4,40

Access: (0660/crw-rw----)  Uid: (    0/    root)   Gid: (   20/ dialout)

Access: Thu Jan  1 01:00:00 1970

Modify: Wed Feb  4 16:00:48 2004

Change: Wed Feb  4 15:56:32 2004

REGISTER ^(tts|cua)/[^/]*$              PERMISSIONS root.dialout 0660

REGISTER ^(tts|cua)/[^/]*$              PERMISSIONS root.dialout 0666

Tillegg I. Diverse "hjemmelagde" løsninger

I.1. Laste ned nye versjoner av Skolelinux cd, på en smart måte ved hjelp av rsync

Det kommer stadig vekk nye versjoner av Skolelinux cd'en, spesielt nå i tiden før versjon 1.0, noen ganger kommer det en ny versjon nesten ukentlig. En hel cd er på omtrent 650MB, noe som på en normal ADSL linje tar 2-3 timer å laste ned, enda lengre tid på ISDN. Hvis man hele tiden vil ha den nyeste versjon av Skolelinux cd'en, så må man enten lasten den ned selv, eller få noen andre til å laste ned og brenne den.

Hvis man velger å laste den ned selv, så finnes det et program som gjør det mulig å ta utgangspunkt i en eksisterende cd man allerede har lastet ned, og bare laste ned forskjellen mellom den cd'en man allerede har og den nye, på den måten kan man laste ned f.eks pr44 på kort tid hvis man har pr43, selv på ISDN.

Kommandoen som gjør dette mulig er rsync --no-whole-file \--progress -vv --stats \developer.skolelinux.no::skolelinux-cd/skolelinux-i386-pr44.iso \/skole/tjener/home0/iso/skolelinux-i386-pr44.iso

http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/tip.gif

Dette er en eneste lang linje

Det som her skjer er at den lokale fila /skole/tjener/home0/iso/skolelinux-i386-pr44.iso "oppdateres" slik at den blir identisk med fila skolelinux-i386-pr44.iso som ligger på ftp-serveren til Skolelinux.

Men før du gjør dette, må du ha en lokal kopi på din datamaskin som du ønsker å oppdatere, i mitt eksempel heter denne kopien skolelinux-i386-pr44.iso og ligger i katalogen /skole/tjener/home0/iso/, hvis din lokale kopi heter noe annet, og ligger i en annen katalog, så må du huske på å ta hensyn til dette når du utfører rsync-kommandoen.

Du lurer sikkert på hvorfor jeg oppgraderer den lokale fila skolelinux-i386-pr44.iso men en lik fil hos Skolelinux? Det er fordi min lokale fil skolelinux-i386-pr44.iso egentlig er en skolelinux-i386-pr43.iso, men med et annet navn.

Oppskrift for oppgradering med rsync.

I.2. Hindre at brukere logger seg på flere tynnklienter samtidig.

Det kan være et skikkelig brysom lite problem når en bruker logger seg på flere tynnklienter samtidig, f.eks hvis han prøver å forandre bakgrunnsbilde på begge stedene.

Løsningen er å sette opp en liten test i det en bruker logger seg på, for å sjekke om han allerede er logget på, hvis han er det, så får han ikke logget seg på pånytt.

Scriptet som muliggjør, eller egentlig umuliggjør flere innlogginger samtidig, ligger i fila /etc/X11/Xsession.d/10skolelinux-one-login-per-host, der ligger også instruksjoner for hvordan dette scriptet skal startes; det startes ved å lage en såkalt "flagg-fil" med kommandoen 

`tjener:~#` `'''touch /etc/skolelinux/limit-logins'''`



Dette er innholdet i den aktuelle fila som gjør jobben med å hindre at en bruker logger seg på flere tynnklienter samtidig. 

more /etc/X11/Xsession.d/10skolelinux-one-login-per-host


#!/bin/sh

# Make sure a given user do not log into the same computer twice.

# When this is done on an LTSP server, the KDE configuration is likely

# to be destroyed.

#


# debug=1

log() {

    if [ "$debug" ] ; then

        echo "$@"

    fi

}


limit_logins()

{

    num=1

    numps=0

    u=$LOGNAME

    # Do not try to limit the root user

    if [ "$u" != "root" ] ; then

        num=`who | cut -d" " -f1 | grep "^$LOGNAME\$" | wc -l`

    fi


    log "Found $num connections for user $LOGNAME"


    if [ "$num" -gt 1 ] ; then

        numps=`ps -eu "$LOGNAME" | grep -v -e sleep -e COMMAND|wc -l`

        num=`expr $numps + 1`


    fi

    if [ $num -gt 1 ] ; then

        xmessage -buttons greit:0 -timeout 30 -center \

            "Du får IKKE lov til å logge på flere enn _en_ maskin omgangen!"

        exit 1

    fi

}


# Only enable this if the flag file exists.  When the code is tested

# and found to work fine, we can enable it for everyone. [pere 2003-02-21]

# To enable this script you must create an empty file with the command

# touch /etc/skolelinux/limit-logins

# [klaus 2003-09-06]


if [ -f /etc/skolelinux/limit-logins ] ; then

    limit_logins

fi



I.2.1. Kaste ut en bruker

Noen ganger er det ønskelig å kunne kaste ut en bruker, dette lille scriptet sørger for det. 

# Lagres f.eks som

#/usr/local/bin/ut

#Husk chmod 755 /usr/local/bin/ut

#Brukes på denne måten

#'ut brukernavn'

# script for å kaste ut en bruker

#


if [ $1 != "root" ]

then

for i in $(pgrep -u $1)

do

kill -9 $i

done

else

clear

echo "Kan ikke kaste ut root."

fi

Scriptet brukes på denne måten, for å kaste ut brukeren klaus,

ut klaus



I.3. Sørge for at alle prosesser/program virkelig avsluttes ved utlogging.

Det er skikkelig brysom at OpenOffice ofte henger igjen når den avsluttes, selv etter at brukeren har logget seg ut. Det ser ut som om det å avslutte OpenOffice ved å trykke på "krysset" oppe i høyre hjørnet, ikke gjør jobben skikkelig. Det som skjer hvis OpenOffice henger igjen, er at den kanskje/ofte ikke lar seg starte neste gang brukeren logger seg inn.

Det finnes en måte å sørge for at alle prosesser virkelig blir skikkelig avsluttet når en bruker logger seg ut.

Sørge for at alle prosesser avsluttes

Dette scriptet vil nå sørge for at alle prosesser til en bruker virkelig blir avsluttet når han logger ut, unntatt prosessene til root.

I.4. Legg ut ikoner på bakgrunnen til flere brukere samtidig.

Mer info om ikoner på bakgrunnen og menylinjer, se [../driftbok.1.html#KDE-CONFIG Kapittel 7]

Noen ganger kan det være kjekt at alle brukerene har et ikon på sin bakgrunn. Hvis du har 1000 brukere, så er enda kjekkere hvis du kan legge dette ikonet ut til alle brukerene i en fei.

Alle snarveier er egentlig en fil. Disse filene ligger i katalogen Desktop på brukerenes hjemmeområde, f.eks så heter fila som representerer snarveien til nettleseren Mozilla Mozilla_Navigator.desktop, innholdet i den fila begynner slik: 

[Desktop Entry]

Type=Application

Exec=mozilla

Name=Mozilla Navigator

Comment=Mozilla Navigator

Icon=/usr/share/pixmaps/mozilla.xpm

Hvis du ønsker f.eks at alle skal ha ikonet til OpenOffice.org på bakgrunnen som en snarvei (fila heter i dette tilfellet textdoc.desktop), så gjør du følgende som root:

En fil spredd til alle brukere på en gang.

Tillegg J. Andre "geniale" Linux distribusjoner

J.1. Snøfrix

Dette er en versjon av Knoppix, se [../driftbok.1.html#KNOPPIX Seksjon J.2], lagd av Conrad Newton, conrad.newton@broadpark.no.

Denne cd'en kan lastes ned fra [

ftp://ftp.skolelinux.no/skolelinux/knoppixes/snofrix/ ftp.skolelinux.no/skolelinux/knoppixes/snofrix].

Tidligere het denne cd'en "NordisKids"

Dette er det Conrad Newton selv sier om Snøfrix: 

For those of you familiar with other Linux/Knoppix based CDs,

it can perhaps best be summarized by saying that NordisKids

lives at the intersection point of Morphix Gamer, Freeduc,

and the OpenCD.


In plain language, this means that the CD contains lots of games,

lots of educational software, as well as Windows installers of

Norwegian OpenOffice.org 1.1 and Norwegian Mozilla 1.5.


The making of this CD is an unashamed attempt to win popularity for Linux!  

I call it "NordisKids", because like NordisKnoppix it will eventually

support all the languages of the Nordic region.  For the time being,

it only exists in Norwegian language, and only on this website.  

I hope to have versions ready for the other Nordic languages before

too long.  But before then, I need your feedback.


The focus group is children (hence the "Kids"), because they are usually 

less reluctant than adults to try something new.  My hope is that they 

will start by playing games (Question:  how did YOU get into computers?), 

and then discover that the CD contains other interesting/useful software.  

The CD is likely to be interesting to teachers as well.

J.2. Knoppix

Dette er nok den mest populære av alle inne generen "live-cd"

Den kan lastes ned fra hjemmesiden, [

http://www.knoppix.org knoppix.org]

J.3. BBC

Dette er en såkalt "business card", dvs den er på 50MB og passer på slike små visittkort cd'er. Egner seg som et verktøy for å raskt få et Linux system inn på datamaskin, den kan da lett nettes.

BBC kan lastes ned fra http://www.lnx-bbc.org/

J.4. SLAX

SLAX er en "lice-CD" som bygger på Linux distribusjone Slackware. SLAX er en relativ liten cd, omtrent 190MB, og inneholder ikke annet en KDE3.2, der finner du alt du trenger for å brenne cd/dvd, så lenge du har en ekstra cdrom i maskinen din.

J.5. tomsrtbt

Dette er en liten med kraftig en-diskett Linux-distribusjon, den egner seg veldig godt for å kjapt og enkelt å teste om en datamaskin virker, hva slag deler som sitter i den (skjermkort, prosessor, ram, harddisk osv). Det er lettvint å få denne maskinen på nett ved hjelp av tomsrtbt. Den lastes ned fra [

http://www.toms.net/rb/ http://www.toms.net/rb/]

J.6. Freeduc, Live CD-ROM of free software for schools

Dette er nok en "lice-CD", med fokus på pedagogisk programvare. Hjemmesiden til Freeduc er [

http://www.ofset.org/freeduc-cd/ http://www.ofset.org/freeduc-cd/]

Den kan lastes ned fra [

http://prdownloads.sourceforge.net/ofset/freeduc-cd-1.4.1.iso?download http://prdownloads.sourceforge.net/ofset/freeduc-cd-1.4.1.iso?download]

Tillegg K. Diverse kjekke småscripts

K.1. Små scripts

K.1.1. Fjerne kommentarlinjer

De fleste systemfiler er fulle av utkommenterte liner, dvs linjer med et #-nummertegn foran, dette er linjer som ikke det taes hensyn til. Noen ganger er vi ikke interessert i å se på disse, kun de linjene som gjelder. Kommandoen egrep -v '#|$' <filnavn> vil filtrere bort disse kommentarlinjene ved visning, de blir ikke fjernet fra selve fila.

K.1.2. Foreta endringer i flere filer samtidig.

Noen ganger har man behov for å foreta den samme endringen i flere forskjellige filer, f.eks i konfigurasjonsfiler til dine brukere. Enten kan du da åpne dem en etter en, og bruke hele dagen på den jobben, eller du kan bruke en fin kombinasjon av Perl og skallskripting.

Følgende lille snutt vil bytte ut forekomsten av kde2 med kde3 i alle filer som har filendelsen .txt

for F in *.txt; do perl -pi.bak -e 's/kde2/kde3/g' $F;done

Tillegg L. GNU General Public License

L.1. Preamble

The licenses for most software are designed to take away your freedom to share and change it. By contrast, the GNU General Public License is intended to guarantee your freedom to share and change free software - to make sure the software is free for all its users. This General Public License applies to most of the Free Software Foundation's software and to any other program whose authors commit to using it. (Some other Free Software Foundation software is covered by the GNU Library General Public License instead.) You can apply it to your programs, too.

When we speak of free software, we are referring to freedom, not price. Our General Public Licenses are designed to make sure that you have the freedom to distribute copies of free software (and charge for this service if you wish), that you receive source code or can get it if you want it, that you can change the software or use pieces of it in new free programs; and that you know you can do these things.

To protect your rights, we need to make restrictions that forbid anyone to deny you these rights or to ask you to surrender the rights. These restrictions translate to certain responsibilities for you if you distribute copies of the software, or if you modify it.

For example, if you distribute copies of such a program, whether gratis or for a fee, you must give the recipients all the rights that you have. You must make sure that they, too, receive or can get the source code. And you must show them these terms so they know their rights.

We protect your rights with two steps:

  1. copyright the software, and
  2. offer you this license which gives you legal permission to copy, distribute and/or modify the software.



Also, for each author's protection and ours, we want to make certain that everyone understands that there is no warranty for this free software. If the software is modified by someone else and passed on, we want its recipients to know that what they have is not the original, so that any problems introduced by others will not reflect on the original authors' reputations.

Finally, any free program is threatened constantly by software patents. We wish to avoid the danger that redistributors of a free program will individually obtain patent licenses, in effect making the program proprietary. To prevent this, we have made it clear that any patent must be licensed for everyone's free use or not licensed at all.

The precise terms and conditions for copying, distribution and modification follow.

L.2. TERMS AND CONDITIONS FOR COPYING, DISTRIBUTION AND MODIFICATION

L.2.1. Section 0

This License applies to any program or other work which contains a notice placed by the copyright holder saying it may be distributed under the terms of this General Public License. The "Program", below, refers to any such program or work, and a "work based on the Program " means either the Program or any derivative work under copyright law: that is to say, a work containing the Program or a portion of it, either verbatim or with modifications and/or translated into another language. (Hereinafter, translation is included without limitation in the term "modification ".) Each licensee is addressed as "you".

Activities other than copying, distribution and modification are not covered by this License; they are outside its scope. The act of running the Program is not restricted, and the output from the Program is covered only if its contents constitute a work based on the Program (independent of having been made by running the Program). Whether that is true depends on what the Program does.

L.2.2. Section 1

You may copy and distribute verbatim copies of the Program's source code as you receive it, in any medium, provided that you conspicuously and appropriately publish on each copy an appropriate copyright notice and disclaimer of warranty; keep intact all the notices that refer to this License and to the absence of any warranty; and give any other recipients of the Program a copy of this License along with the Program.

You may charge a fee for the physical act of transferring a copy, and you may at your option offer warranty protection in exchange for a fee.

L.2.3. Section 2

You may modify your copy or copies of the Program or any portion of it, thus forming a work based on the Program, and copy and distribute such modifications or work under the terms of [../driftbok.1.html#SECT1 Section 1] above, provided that you also meet all of these conditions:

  1. You must cause the modified files to carry prominent notices stating that you changed the files and the date of any change.
  2. You must cause any work that you distribute or publish, that in whole or in part contains or is derived from the Program or any part thereof, to be licensed as a whole at no charge to all third parties under the terms of this License.
  3. If the modified program normally reads commands interactively when run, you must cause it, when started running for such interactive use in the most ordinary way, to print or display an announcement including an appropriate copyright notice and a notice that there is no warranty (or else, saying that you provide a warranty) and that users may redistribute the program under these conditions, and telling the user how to view a copy of this License.

    http://www.skolelinux.org/docbook-dsssl/note.gif

    Exception:

    If the Program itself is interactive but does not normally print such an announcement, your work based on the Program is not required to print an announcement.)





These requirements apply to the modified work as a whole. If identifiable sections of that work are not derived from the Program, and can be reasonably considered independent and separate works in themselves, then this License, and its terms, do not apply to those sections when you distribute them as separate works. But when you distribute the same sections as part of a whole which is a work based on the Program, the distribution of the whole must be on the terms of this License, whose permissions for other licensees extend to the entire whole, and thus to each and every part regardless of who wrote it.

Thus, it is not the intent of this section to claim rights or contest your rights to work written entirely by you; rather, the intent is to exercise the right to control the distribution of derivative or collective works based on the Program.

In addition, mere aggregation of another work not based on the Program with the Program (or with a work based on the Program) on a volume of a storage or distribution medium does not bring the other work under the scope of this License.

L.2.4. Section 3

You may copy and distribute the Program (or a work based on it, under [../driftbok.1.html#SECT2 Section 2] in object code or executable form under the terms of [../driftbok.1.html#SECT1 Sections 1] and [../driftbok.1.html#SECT2 2] above provided that you also do one of the following:

  1. Accompany it with the complete corresponding machine-readable source code, which must be distributed under the terms of Sections 1 and 2 above on a medium customarily used for software interchange; or,
  2. Accompany it with a written offer, valid for at least three years, to give any third party, for a charge no more than your cost of physically performing source distribution, a complete machine-readable copy of the corresponding source code, to be distributed under the terms of Sections 1 and 2 above on a medium customarily used for software interchange; or,
  3. Accompany it with the information you received as to the offer to distribute corresponding source code. (This alternative is allowed only for noncommercial distribution and only if you received the program in object code or executable form with such an offer, in accord with Subsection b above.)



The source code for a work means the preferred form of the work for making modifications to it. For an executable work, complete source code means all the source code for all modules it contains, plus any associated interface definition files, plus the scripts used to control compilation and installation of the executable. However, as a special exception, the source code distributed need not include anything that is normally distributed (in either source or binary form) with the major components (compiler, kernel, and so on) of the operating system on which the executable runs, unless that component itself accompanies the executable.

If distribution of executable or object code is made by offering access to copy from a designated place, then offering equivalent access to copy the source code from the same place counts as distribution of the source code, even though third parties are not compelled to copy the source along with the object code.

L.2.5. Section 4

You may not copy, modify, sublicense, or distribute the Program except as expressly provided under this License. Any attempt otherwise to copy, modify, sublicense or distribute the Program is void, and will automatically terminate your rights under this License. However, parties who have received copies, or rights, from you under this License will not have their licenses terminated so long as such parties remain in full compliance.

L.2.6. Section 5

You are not required to accept this License, since you have not signed it. However, nothing else grants you permission to modify or distribute the Program or its derivative works. These actions are prohibited by law if you do not accept this License. Therefore, by modifying or distributing the Program (or any work based on the Program), you indicate your acceptance of this License to do so, and all its terms and conditions for copying, distributing or modifying the Program or works based on it.

L.2.7. Section 6

Each time you redistribute the Program (or any work based on the Program), the recipient automatically receives a license from the original licensor to copy, distribute or modify the Program subject to these terms and conditions. You may not impose any further restrictions on the recipients' exercise of the rights granted herein. You are not responsible for enforcing compliance by third parties to this License.

L.2.8. Section 7

If, as a consequence of a court judgment or allegation of patent infringement or for any other reason (not limited to patent issues), conditions are imposed on you (whether by court order, agreement or otherwise) that contradict the conditions of this License, they do not excuse you from the conditions of this License. If you cannot distribute so as to satisfy simultaneously your obligations under this License and any other pertinent obligations, then as a consequence you may not distribute the Program at all. For example, if a patent license would not permit royalty-free redistribution of the Program by all those who receive copies directly or indirectly through you, then the only way you could satisfy both it and this License would be to refrain entirely from distribution of the Program.

If any portion of this section is held invalid or unenforceable under any particular circumstance, the balance of the section is intended to apply and the section as a whole is intended to apply in other circumstances.

It is not the purpose of this section to induce you to infringe any patents or other property right claims or to contest validity of any such claims; this section has the sole purpose of protecting the integrity of the free software distribution system, which is implemented by public license practices. Many people have made generous contributions to the wide range of software distributed through that system in reliance on consistent application of that system; it is up to the author/donor to decide if he or she is willing to distribute software through any other system and a licensee cannot impose that choice.

This section is intended to make thoroughly clear what is believed to be a consequence of the rest of this License.

L.2.9. Section 8

If the distribution and/or use of the Program is restricted in certain countries either by patents or by copyrighted interfaces, the original copyright holder who places the Program under this License may add an explicit geographical distribution limitation excluding those countries, so that distribution is permitted only in or among countries not thus excluded. In such case, this License incorporates the limitation as if written in the body of this License.

L.2.10. Section 9

The Free Software Foundation may publish revised and/or new versions of the General Public License from time to time. Such new versions will be similar in spirit to the present version, but may differ in detail to address new problems or concerns.

Each version is given a distinguishing version number. If the Program specifies a version number of this License which applies to it and "any later version", you have the option of following the terms and conditions either of that version or of any later version published by the Free Software Foundation. If the Program does not specify a version number of this License, you may choose any version ever published by the Free Software Foundation.

L.2.11. Section 10

If you wish to incorporate parts of the Program into other free programs whose distribution conditions are different, write to the author to ask for permission. For software which is copyrighted by the Free Software Foundation, write to the Free Software Foundation; we sometimes make exceptions for this. Our decision will be guided by the two goals of preserving the free status of all derivatives of our free software and of promoting the sharing and reuse of software generally.

L.2.12. NO WARRANTY Section 11

BECAUSE THE PROGRAM IS LICENSED FREE OF CHARGE, THERE IS NO WARRANTY FOR THE PROGRAM, TO THE EXTENT PERMITTED BY APPLICABLE LAW. EXCEPT WHEN OTHERWISE STATED IN WRITING THE COPYRIGHT HOLDERS AND/OR OTHER PARTIES PROVIDE THE PROGRAM "AS IS" WITHOUT WARRANTY OF ANY KIND, EITHER EXPRESSED OR IMPLIED, INCLUDING, BUT NOT LIMITED TO, THE IMPLIED WARRANTIES OF MERCHANTABILITY AND FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE. THE ENTIRE RISK AS TO THE QUALITY AND PERFORMANCE OF THE PROGRAM IS WITH YOU. SHOULD THE PROGRAM PROVE DEFECTIVE, YOU ASSUME THE COST OF ALL NECESSARY SERVICING, REPAIR OR CORRECTION.

L.2.13. Section 12

IN NO EVENT UNLESS REQUIRED BY APPLICABLE LAW OR AGREED TO IN WRITING WILL ANY COPYRIGHT HOLDER, OR ANY OTHER PARTY WHO MAY MODIFY AND/OR REDISTRIBUTE THE PROGRAM AS PERMITTED ABOVE, BE LIABLE TO YOU FOR DAMAGES, INCLUDING ANY GENERAL, SPECIAL, INCIDENTAL OR CONSEQUENTIAL DAMAGES ARISING OUT OF THE USE OR INABILITY TO USE THE PROGRAM (INCLUDING BUT NOT LIMITED TO LOSS OF DATA OR DATA BEING RENDERED INACCURATE OR LOSSES SUSTAINED BY YOU OR THIRD PARTIES OR A FAILURE OF THE PROGRAM TO OPERATE WITH ANY OTHER PROGRAMS), EVEN IF SUCH HOLDER OR OTHER PARTY HAS BEEN ADVISED OF THE POSSIBILITY OF SUCH DAMAGES.

END OF TERMS AND CONDITIONS

L.3. How to Apply These Terms to Your New Programs

If you develop a new program, and you want it to be of the greatest possible use to the public, the best way to achieve this is to make it free software which everyone can redistribute and change under these terms.

To do so, attach the following notices to the program. It is safest to attach them to the start of each source file to most effectively convey the exclusion of warranty; and each file should have at least the "copyright" line and a pointer to where the full notice is found.

<one line to give the program's name and a brief idea of what it does.> Copyright (C) <year> <name of author>

This program is free software; you can redistribute it and/or modify it under the terms of the GNU General Public License as published by the Free Software Foundation; either version 2 of the License, or (at your option) any later version.

This program is distributed in the hope that it will be useful, but WITHOUT ANY WARRANTY; without even the implied warranty of MERCHANTABILITY or FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE. See the GNU General Public License for more details.

You should have received a copy of the GNU General Public License along with this program; if not, write to the Free Software Foundation, Inc., 59 Temple Place, Suite 330, Boston, MA 02111-1307 USA

Also add information on how to contact you by electronic and paper mail.

If the program is interactive, make it output a short notice like this when it starts in an interactive mode:

Gnomovision version 69, Copyright (C) year name of author Gnomovision comes with ABSOLUTELY NO WARRANTY; for details type show w'. This is free software, and you are welcome to redistribute it under certain conditions; type show c' for details.

The hypothetical commands show w' and show c' should show the appropriate parts of the General Public License. Of course, the commands you use may be called something other than show w' and show c'; they could even be mouse-clicks or menu items--whatever suits your program.

You should also get your employer (if you work as a programmer) or your school, if any, to sign a "copyright disclaimer" for the program, if necessary. Here is a sample; alter the names:

Yoyodyne, Inc., hereby disclaims all copyright interest in the program `Gnomovision' (which makes passes at compilers) written by James Hacker.

<signature of Ty Coon>, 1 April 1989 Ty Coon, President of Vice

This General Public License does not permit incorporating your program into proprietary programs. If your program is a subroutine library, you may consider it more useful to permit linking proprietary applications with the library. If this is what you want to do, use the GNU Library General Public License instead of this License.

Sluttnotater

[../driftbok.1.html#AEN783 [1]]

Se [../driftbok.1.html#GUI ] for forklaring på gui.

[../driftbok.1.html#CDROMBOOT [2]]

Med "boote" så menes at den skal starte fra cdrom.

[../driftbok.1.html#AEN818 [3]]

Det kan hende at du her vil ønske å redusere mengden ram, [../driftbok.1.html#ARBEIDSSTASJON Seksjon 2.5]

[../driftbok.1.html#AEN831 [4]]

Dine brukere kan selv velge hvilket språk de ønsker å bruke, en rekke språk er tilgjengelig, blant annet tysk, fransk, engelsk, spansk osv.

[../driftbok.1.html#AEN846 [5]]

I Linux-verdenen liker vi å omtale dataprogram som "pakker"

[../driftbok.1.html#AEN899 [6]]

GRUB er en såkalt bootloader, eller oppstarter. Andre oppstartere er f.eks LILO. for å starte andre del.

[../driftbok.1.html#AEN918 [7]]

Disse kan senere finnes igjen med kommandoen dmesg, eller ved å titte i fila /var/log/dmesg

[../driftbok.1.html#AEN960 [8]]

Du bør venne deg til å bruke tastaturet mest mulig i forhold til mus, fordi det gir mindre belastningsskader, og det er ofte mye raskere.

[../driftbok.1.html#AEN1129 [9]]

Programmet som faktisk endrer partisjonsstørrelsen, e2fsadm, utfører faktisk også en sjekk av filsystemet, men for sikkerhets skyld så gjør vi det en ekstra gang.

[../driftbok.1.html#AEN1147 [10]]

Blir sikkert løst snart http://bugs.skolelinux.no/show_bug.cgi?id=439 så må vi være forsiktige når vi endrer størrelsen på en partisjon.

[../driftbok.1.html#AEN1256 [11]]

Men de må være låst til et IP-nummer i /etc/dhcpd-skolelinux

[../driftbok.1.html#AEN1259 [12]]

Du kan endre størrelsen på disse swap-filene i fila /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf, se etter linja SWAPFILE_SIZE=32m

Dokumentasjon/Manualer/Driftsbok/Venus (last edited 2009-10-12 09:57:48 by localhost)